- Evangelist nummer èn i Norden
I 80 år har Emanuel Minos forkynt, særlig i Norden. I den nye biografien om han ønsket forfatter Sten Sørensen også å komme nær mannen bak den store tjenesten.
- Jeg møtte Emanuel Minos første gang da jeg var 11 år. Da bodde han hjemme hos oss, forteller Sten Sørensen.
- Han ble en stjerne for meg. Det er nå femti år siden og da var Minos på høyden som forkynner. Der har han holdt seg siden. Minos har alltid vært aktuell. Jeg tror jeg i boken har fått lov til å komme nærmere mennesket Emanuel Minos.
Engasjert
Det er et langt og innholdsrikt liv som skal beskrives i boken «Når sant skal sies...». Sørensen tok initiativ til biografien for ett år siden, da Minos nevnte at han snart skulle feire 84-årsdagen sin. Sørensen tenkte det hadde vært flott å gi ut boken når Minos fylte 85. Etter en liten tenkepause ble Minos med på prosjektet, og igår ble boken lansert i Oslo. At Minos er aktuell merket Sørensen godt. Det er jo fotball-vm.
- Hvilket lag tror du vinner VM, Minos?
- Jeg tror Tyskland vinner. Men jeg håper på Nederland, ler han
Etter all skryten fra Sørensen følte Minos det nødvendig å «roe ned».
- Jeg kjenner meg ikke igjen i denne personen, ler han.
- Overskriften på mitt liv er «alt av nåde». Ting er satt litt på hodet den siste tiden, siden jeg har blitt syk. Det er et ordtak som sier at «den friske har mange ønsker - den syke kun ett». Slik er det vel for meg også, sier han.
Nytt
Minos har gitt ut mange bøker tidligere og mange av dem er bestselgere innen sin sjanger. I fjor kom «Det har ringt for tredje gang» ut. De to første opplagene på fem tusen hver er allerede solgt og neste opplag er på vei til butikkene. Minos sier han likevel har endel nytt å komme med.
- Jeg uttaler meg om enkelte ting innen pinsebevegelsen som jeg tidligere har vært stille om. Jeg tar også for meg noen av krisene, blant annet om bevegelsens forhold til ge Samuelsen og Arild Edvardsen. Etterpåklokskapen er enkel. Det er lett å si at man hadde reagert annereldes i dag. Jeg er ihvertfall glad for at jeg og Arild ble forsont lenge før han døde.
Minos vokste opp med en adoptivfar han karakteriserer som pietist og en adoptivmor han betegner som «det motsatte». Hjemmet var veldig viktig for han og han lærte raushet og takhøyde.
- Jeg har veldig respekt for røtter, men man skal ikke se seg tilbake hele tiden. Gjennom min far så møtte jeg Ludvig Hope. Jeg vokste opp med stor respekt for andre kristne og jeg kjenner stor takknemlighet til den norske kristenhet, foteller han.
Minos håper boken kan være til inspirasjon. Han håper, tror og ber om vekkelse og større enhet blant kristne.
