Evangeliet etter Trine, kapittel 1

Venstreleder Trine Skei Grande begir seg inn i Bibelens landskap og forkynner en bred og åpen folkekirke. Hun er en av 100 kjendiser som ønsker «en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke».

Dette med kirke har jo noe med Jesus å gjøre. Han sa så klart at den som ikke er med meg, er mot meg. Den som vil følge etter Jesus må ta sitt kors opp og begi seg ut på den vei som fører til livet, og den vei er smal. Men Jesus gir en vidåpen invitasjon. Han gir et løfte om evig liv til alle dem som tror på Han. Det blir et stort sprang fra Jesus og bibelhistorien til den norske kirkevirkelighet anno 2015. Den smale vei er forvandlet til Trine og andres brede og åpne folkekirke. Ja, så åpen er en blitt at viktige lærespørsmål nå skal avgjøres ved en folkeavstemming. Med den nye lære om ekteskapet bryter vår kirke med det globale kirkelige felleskapet. Ingen av verdens store kirker setter lærespørsmål i spill på denne måten. For mange er ekteskapet et sakrament. Den sammensmeltningen av kirke og folk som også teologer forfekter, er like farlig som forførende. Det er ikke slik at noen er velkommen i kirken, og andre ikke. Døren inn er åpen, men innenfor er kirken stedet der «evangeliet læres rett og sakramentene blir rett forvaltet» (Confessio Augustana). Folkevalgt teologi er totalt fremmed for Kirken. Det var vel ikke mange som ventet på råd fra kjendiser før dette valget. Men det er nok et bidrag til det som kan tappe kirken for enda flere ressurser. Når folk og kirke blir ett, slutter kirken å være kirke. Og da taper den selvsagt også folkets interesse. Jeg finner ikke noe samsvar med Trine-evangeliet og Matteus-evangeliet i forståelsen av Jesu etterfølgere og kirken. Men det var kanskje ikke teologi, men politikk dette handlet om? Da er alt mulig.