Er du en samler?

Ditt liv er som et hus. Hva putter du i det?

Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i Ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro. Da kjenner jeg Ham og kraften av Hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir Ham lik i det jeg dør som Ham måtte jeg bare nå frem til oppstandelsen fra de døde.

Fra sans og samling til sans og samling.

Noen samler på gode historier. De skriver dem ned. Jeg gjør det av og til.

Noen samler på dårlige minner. Uten å være klar over det. Uten å være seg bevisst deres dødelige effekt. Andre samler på gode minner. Det er bedre. Noen samler på ting. Hva skal man med 14 serveringsbrett, 700 julenisser, 23 brødristere, 46 rosevaser, 14 kasser med eggeglass, eller 28 John Deere-traktorer? Tja. Det kommer an på hvem du spør. Noen liker rett og slett ting med en historie. Å spørre om det har noen praktisk bruksnytte er et merkelig spørsmål for en del samleres ører. Mennesket er et merkelig vesen.

Jeg tror nok at dersom du hadde spurt mine naboer om hva jeg samler på, ville de hvert fall sagt ved. For jeg fyller mitt vedskjul. Pluss litt til. Hvor mange vedkubber trenger en vedsamler? Svar: en til..

Så håper jeg at de også hadde sagt noen annet hvis de ble spurt om det var andre besettelser de hadde lagt merke til.

Psykologene forteller oss at det nok er fordi vi tidligere har vært jegere og samlere, at denne trangen finnes i oss til å hamstre. Til å samle. For de aller fleste er det å samle på ting en positiv og god ting. At det kan bli ekstremt hører med til sjeldenhetene. Men det skjer. Det som begynte med en hobby som gav avveksling og glede, utviklet seg til å bli en kostbar, altoppslukende interesse som endte med en diagnose. OCD heter det visst. Obsessive compulsive disorder. Det kjenner vi til fra TV. Muggsoppen kom. Huset ble stappfullt. Ikke bare med ting, men med sykdom og med sosial isolasjon. Hva som er verdifullt og verdt å ta vare på og hva som faktisk er skrot, blir etter hvert uklart. De ser ting på en annen måte. Hele verdisynet til et slikt menneske er snudd opp ned. Negativt. Og der ligger det største problemet. Det er visstnok en veldig vanskelig sak å bli frisk fra denne typen sykelighet. Men det går an.

Ditt liv er som et hus. Hva putter du i det? Hva samler du på? Det du samler på er hva du gir verdi. Og det fyller ditt hus. Og mer eller mindre opptar det deg.

Balanse og måtehold er i de fleste tilfeller en god ting. Det finnes dog en altoppslukende besettelse som ikke er en sykdom eller noe vi bør betrakte som en forstyrrelse eller feil. Selv om noen tror at det er det. Denne besettelsen er ikke avhengig av tid eller sted eller knyttet til ting. Og den må det aldri søkes om helbredelse fra. Tvert imot. Positivt.

Vi ser den i Apostelen Paulus liv. Han mistet alt, men vant alt. Less is more. Slik vurderte han det selv. Hele hans liv ble annerledes, hans verdisyn ble helt forandret. Han ser ting på en helt annen måte etter at denne nye, altoppslukende besettelsen kom inn i hans liv. Til og med hans innflytelse ble helt annerledes, til noe virkelig positivt.

Ja, enhver klok både i himmelen og på jorden som kjenner til det livet Paulus levde før, vil si etter den forandringen som skjedde: Vi liker deg 1.000 ganger bedre nå.

Han skriver på sine eldre dager fra fengselet om sin nye besettelse: Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i Ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro. Da kjenner jeg Ham og kraften av Hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir Ham lik i det jeg dør som Ham, måtte jeg bare nå frem til oppstandelsen fra de døde.

For Paulus var dette den altoppslukende besettelsen. Er du riktig klok? Ja, ville Paulus sagt. Uten sammenligning for øvrig. Jeg ser det på samme måten. Han som døde, men oppstod fra de døde, Jesus Kristus - er verdt å samle på. I Ham er de største verdier. Evige verdier. For Ham er det friskt og godt å brenne for. For Han er først brennende i sin kjærlighet til oss.

Om noen skulle spørre enhver som dette synet på skrap og på verdier: Har det noen praktisk nytte da, vil jeg si: Ja! Du kan få forlatelse for alle dine synder. Til og med dine synder mot Gud og hans evigvarende bud. Du blir frelst og reddet ved troen på Jesus. Du kommer ikke for dommen, men er gått fra døden til livet. Du går glipp av fortapelsen og får i stedet evig liv. Og du får oppstandelseskraft til dette livet. Her og nå.

Er ikke det noe å trakte etter? Er ikke alt skrot sammenlignet med det å kjenne Jesus? Er du riktig klok? Søk Ham. Mens du ennå har tid. Hva samler du på?

Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus.

Fil, 3:7