Bønn som tema
Tilrettelegging og døråpnere er ofte nok når vi har med den levende Gud å gjøre.
De neste to ukene kommer andaktene til å handle mye om bønn. Ikke mest om den personlige bønnen, men om bønn sammen med andre.
Jeg har lurt på om dette var innenfor andaktsformatet som tradisjonelt dreier seg om den personlige oppbyggelsen. Derfor spurte jeg redaksjonen. Tilbakemeldingen var at dette er velkommen, og noe leserne kan sette pris på.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor prøver jeg. Med noen enkle innspill og tips ønsker jeg å oppmuntre til bønn sammen rundt omkring i landet vårt.
For mange år siden hørte jeg en biskop si i en 17. mai-tale at vi lever på våre forfedres bønner og gudsfrykt. Det er nok sant, men jeg tror ikke det bare er bønnene fra forfedrene som gjelder. For det er stadig bønn rundt omkring. Men vi trenger å oppmuntre, inspirere og legge til rette.
Jeg liker å si at når de gamle ber, er det håp, men når de unge ber, da er det mer enn håp, og når selv fjortiser heller vil be sammen enn å spille bordtennis, da er det noe på gang.
Det gjelder alle aldre og generasjoner. Hva skal til for at vi stadig kommer sammen og ber?
Det er ofte ikke så mye som skal til. Innspillene i andaktene som kommer virker kanskje enkle og kjente. Men tilrettelegging og døråpnere er ofte nok når vi har med den levende Gud å gjøre.
Trenger du mer åndelig påfyll?
