Er den sekulære kirke bærekraftig?

Når vi nå i Den norske kirke har to motstridende syn på likekjønna ekteskap, er det viktig å finne ut av om Ånden kan være enig med begge syn. Da blir testspørsmålet: Hva åpenbarer Ånden for oss av sannheter i Guds ord?

Det er en tydelig brytningstid i Den norske kirke. Statistikker peker nedover når det gjelder dåp, kirkelige handlinger og forpliktende deltakelse i mange menigheter.

Samtidig brytes det på dypt vann i store teologiske og etiske spørsmål. Biskopene arbeider grundig med å finne samlende løsninger som kan holde kirken samlet. Om de lykkes med dette, er det mange som tviler på.

Det vi høster fruktene av nå ble sådd for lenge siden. Egentlig kan vi spore det tilbake til Edens hage. Slik sett er det ikke noe nytt under solen. Det samme gamle spørsmål stilles bare i nye settinger: «Har Gud virkelig sagt?».

Den bibelkritiske teologi har fått stor innflytelse i nyere tid, og det grunnleggende spørsmål der kan spores tilbake til slangens spørsmål. Når Bibelen og våre bekjennelsesskrifter mister sin autoritet i sentrale teologiske og kirkelige spørsmål, må vi regne med å høste frukter deretter.

Den liberale teologi har utviklet seg til å bli en sekulær teologi på flere områder og henter sitt fundament fra menneskelige ordninger og institusjoner. Kirken må følge utviklingen for å være relevant for folket er en tenkning som preger denne ideologi. Dermed er det demokratiske prosesser som skal være det viktigste grunnlaget for de valg kirken gjør som kirke.

Men kirken blir ikke relevant for folk flest ved å tilpasse seg omgivelsene til enhver tid. Jesus sa en gang til sine disipler: «Jeg vil bygge min kirke.» Og denne kirke har han fra den tid bygget på den bekjennelse som Peter gav: «Du er Messias!» Kirken har vært gjennom mange stormer siden den tid. Men gang på gang har den blitt korrigert ved at Ånden har fått åpenbart gamle sannheter i Skriften for mennesker som Gud har oppreist. Martin Luther var en slik.

Den sekulære kirke med dens ledere må bære sin del av ansvaret for både statistikker og teologisk utvikling i kirken i nyere tid. Å ville tilpasse kirken til nåtidens allment aksepterte koder for individualisme og relativisme er en dødslinje.

Kirken lever og opprettholdes ved Ordet og sakramentene. Som luthersk karismatiker er jeg også meget oppmerksom på en viktig side ved dette. Ordet og Ånden kan ikke skilles. Ånden er sendt oss som en veileder for sannheten. Men han går aldri utenom Ordet i sin veiledning. Der Ordet og Ånden skilles blir det svermeri. Når Bibelen blir satt til side, bygger vi på et feilt grunnlag som kirke.

Når vi nå i Den norske kirke har to motstridende syn på likekjønna ekteskap, er det viktig å finne ut av om Ånden kan være enig med begge syn.

Da blir testspørsmålet: Hva åpenbarer Ånden for oss av sannheter i Guds ord?

Alt skal prøves på dette!

Når det i vår tid forkynnes et budskap som ikke bygger på Guds ord og vi får ordninger som bryter med Skriftens grunnlag, er det falske profeter blant oss. Slike skal vi ikke lytte til eller rette oss etter. Om noen kommer og forkynner oss et annet evangelium enn det vi har fått overlevert, ja, om det så var en engel som formidlet det, vil vi ikke lytte til dem.

Luther hadde sitt å kjempe med, men fikk lys over Ordet ved Åndens åpenbarelse. Det ble bærekraftige saker! I dag har vi ingen annen vei å gå enn å holde sammen Ordet og Ånden. Den sekulære kirke har faktisk ingen bærekraft.