En værhane i flyktningpolitikken
Jonas Gahr Støre har gått fra godhetsposør til innvandringsrealist på få uker. Meningsmålingenes vindkast har vippet ham rundt.
Husker du hallelujastemningen som rådet på Arbeiderpartiets siste landsmøte? Forslaget om å ta imot 10.000 ekstra flyktninger ble vedtatt nærmest med trampeklapp. Oppe på podiet stod Jonas Gahr Støre og mottok ovasjonene. På sitt første hele landsmøte som partileder.
Den tidligere Røde Kors-generalesn Støre hadde tatt over for sosialøkonomen Stoltenberg. Revisorsnakk var byttet ut med hjertespråk. Knallhard budsjettdisiplin med internasjonal solidaritet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Trodde man.
Det føles lenge, men det er faktisk bare noen måneder siden disse klappsalvene runget mot Støre i Folkets Hus i Oslo. I dag har Støre og andre politikere for lengst sluttet med å overby hverandre i antall flyktninger de mener vi bør ta imot. Den rollen er det i stedet forvaltningsorganet UDI som har overtatt. Deres anslag på hvor mange som kommer til å passere Norges grenser i år øker fra uke til uke.
Jonas Gahr Støres tilværelse som godhetsposør på Ap-landsmøtet ble ganske kortvarig. Denne uken stod Støre på en ny talerstol. Også denne gangen var det en talerstol tilhørende arbeiderbevegelsen, nærmere bestemt LO Stats kartellkonferanse på Gol. Men ordene som kom ut av Støres munn var helt annerledes.
– Det er grunn til å føre en politikk som sikrer at vi ikke har ordninger som gjør Norge spesielt attraktivt (for flyktningene) i forhold til nabolandene, sa Jonas Gahr Støre der oppe.
Nå ligger ikke vekten lenger på behovet for å hjelpe mennesker i nød. Nei, på LO-møtet hadde flyktningene med ett blitt et problem. Et problem for norske arbeidsfolk. For det norske arbeidsmarkedet.
Nå maner Støre venstresiden til å «erkjenne utfordringene mange tusen nye flyktninger kan skape på det norske arbeidsmarkedet», som det heter i Klassekampens referat. Ap-lederen advarer også om at flyktningstrømmen kan føre til at ledighetstallene vil stige her i landet.
Argumentasjonen fra i vår er altså totalt endret. Det trenger man ikke være retorikkekspert for å kunne konstatere.
Jonas Gahr Støre har tatt mål av seg til å bli Norges neste statsminister. Og det er få ting som kan få en statsministerkandidat til å snu så fort som motvind på meningsmålingene. Den har vært kraftig for Støres del.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Arbeiderpartiet gjorde et kjempevalg da det norske folk i september gikk til urnene for å stemme på nye kommune- og fylkestingspolitikere. Fremskrittspartiet gjorde det tilsvarende dårlig og havnet under 10 prosent. Et elendig resultat for det ferske regjeringspartiet.
Der og da virket det ganske usannsynlig at de borgerlige partiene skulle greie å reise seg og ha noen realistiske sjanser til å vinne neste stortingsvalg. Men bare to måneder senere er det faktisk igjen borgerlig flertall på enkelte av meningsmålingene. Fremskrittspartiet ser ut til å være på full fart mot 20-tallet. Nivåer Siv Jensens parti ikke har vært i nærheten av på mange år.
Vi har sett det før og nå ser vi det igjen. Flyktning- og asylpolitikken er et saksområde som flytter stemmer i norsk politikk. Et av de spørsmålene som har potensial i seg til å flytte mest stemmer. På kortest tid. Også mellom blokkene.
Det vet selvfølgelig Jonas Gahr Støre og taktikerne hans på partikontoret også. Nå prøver han å dra i håndbremsen før flere av velgerne forsvinner til mer innvandringskritiske partier. Og før sjansene hans til å vinne neste valg blir ytterligere redusert.
