Ulf Ekman gir ut sine memoarer om 80-tallet. - Den er ikke et forsvarsskrift, men jeg har ønsket å forklare våre intensjoner og gi mitt syn på det som skjedde, sier han. Foto: Världen i dag

Ekman om stormfulle år

«I medvind og motvind» er tittelen på den andre delen av Ulf Ekmans memoarer som nå er klar. Den handler om Livets Ords mest stormfulle periode på 80- og 90-tallet.

Ulf Ekman tar imot på Frid­hem i Stor­v­re­ta uten­for Upp­sa­la. Før vi be­gyn­ner in­ter­vju­et tar han frem et skilt og viser meg. Bud­ska­pet føles pas­sen­de for det vi skal snak­ke om. «Den som vand­rer i mot­vind blir aldri stø­ve­te» står det på skil­tet.

- Ikke for­svars­skrift

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Boken er et for­søk på å rede­gjø­re for hen­del­ses­for­lø­pet vi var inne i, som nok var mer in­ten­sivt enn mange var klar over. Den er ikke et for­svars­skrift, men jeg har øns­ket å for­kla­re våre in­ten­sjo­ner og gi mitt syn på det som skjed­de, sier Ulf Ekman.

Hvor­dan opp­lev­de du den ån­de­li­ge til­stan­den i be­gyn­nel­sen på 80-tal­let?

- I kris­ten­he­ten hadde den ka­ris­ma­tis­ke vek­kel­sen stil­net vel­dig, folk satt og gis­pet etter luft i små bønne­grup­per. Sam­ti­dig var sam­fun­net pre­get av at alt over­na­tur­lig ble sett med skep­tis­ke øyne. Dess­uten ble en lang­sik­tig se­ku­la­ri­se­rings­plan dre­vet frem fra so­sial­de­mo­kra­tisk side. Mange var vel­dig på­vir­ket av se­ku­la­ri­se­rings­agen­da­en når de be­trak­tet sam­fun­net og den krist­ne troen.

Midt i alt dette kom Ulf og Bir­git­ta Ekman hjem fra et bi­bel­skole­år på Rema Bible Bible Trai­ning Cen­ter i Tulsa i USA. Pla­nen før bi­bel­sko­len var å dra ut som mi­sjo­næ­rer til Bang­la­desh, men etter ett halvt år i USA opp­lev­de de at Her­ren kalte de til­ba­ke til Sve­ri­ge.

Kon­tro­ver­si­elt

- Det å i det hele tatt snak­ke om Gud var kon­tro­ver­si­elt, men kan­skje frem­for alt også å snak­ke om dje­ve­len. Vi snak­ket også om at Bi­be­len er sann, om den krist­ne mo­ra­len, om at Gud gjør under og at Gud kan hel­bre­de syke. Det var om­stridt alt sam­men, sier Ekman.

En annen ting som også var kon­tro­ver­si­elt var at han blan­det seg inn i po­li­tik­ken. I 1985 hol­der Ulf Ekman sin be­røm­te flagg­tale, hvor han blant annet etter­ly­ser en ny re­gje­ring i ste­det for den so­sial­de­mo­kra­tis­ke.

- Det fan­tes en slags uskre­ven regel i Sve­ri­ge at man ikke skul­le tale om po­li­tikk fra preke­sto­len. Men man hadde bare litt be­kvemt glemt at fra venstre­si­den hadde man øst ut som po­li­tikk fra preke­sto­len i en år­rek­ke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tra­kas­sert

Over­skrif­te­ne i både kris­ten og pro­fan pres­se be­gyn­ner nå å av­lø­se hver­and­re. Det leder til at me­nig­hets­med­lem­mer blir tra­kas­sert på ulike måter. I boken for­tel­les det om hvor­dan bussjå­fø­rer som ikke stop­per når barna skal gå av ved Li­vets Ord, om ele­ver som får bank av jevn­ald­ren­de fordi de til­hø­rer me­nig­he­ten og om voks­ne som spyt­ter me­nig­hets­barn i an­sik­tet.

For fa­mi­li­en Ekman var tra­kas­se­rin­gen eks­tra på­ta­ge­lig. Ulf Ekman hus­ker hvor­dan ved en an­led­ning der hans sønn sit­ter og leser et tegne­blad og det kom­mer su­sen­de en stein gjen­nom vin­du­et. En annen gang smel­ler en bombe i post­kas­sa deres. At jour­na­lis­ter spa­ser­te rundt i hagen og at folk ring­te på døren for å banne og skri­ke skjed­de også.

Vrang­lære

I løpet av Li­vets ords tid­li­ge år ble mange an­kla­ger ret­tet mot me­nig­he­ten om at man spred­te vrang­lære og en over­drev­ne frem­gangs­tan­ker. I boken skri­ver Ulf Ekman at ved flere til­fel­ler var tvun­get til å dra i nød­brem­sen når en­kelt­sa­ker ble dratt ut i det eks­tre­me eller pre­di­kan­ter kom med spe­si­el­le åpen­ba­rin­ger. Men han mener også at fo­ku­set på mi­sjon har vært et fun­ge­ren­de kor­rek­tiv for me­nig­he­ten.

Den tyngs­te de­bat­ten Ulf Ekman hus­ker er synet på han­di­kap­pe­de.

- Det var den mest ufor­skam­me­de de­bat­ten. For den var falsk, det fan­tes ingen be­legg for den. Ingen har noen gang sagt eller kom­mer noen gang til å si at Gud straf­fer gjen­nom syk­dom eller at du er be­satt av dje­ve­len om du er syk. Det er helt en­kelt ikke sant.

Ber om til­gi­vel­se

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvor­dan rea­ger­te du per­son­lig på alle an­kla­ge­ne?

- Jeg fikk fak­tisk et ord fra Her­ren om at jeg ikke skul­le bry meg om all søpla de kas­tet etter meg og at Han skul­le gjøre en preke­stol der jeg kunne for­kyn­ne for hele lan­det. Sam­ti­dig opp­le­ver jeg Guds nåde vel­dig kon­kret. Dels som en be­skyt­tel­se, men også nåde til å kunne tilgi når saker opp­lagt var urett­fer­dig og styg­ge.

Men at han selv eller me­nig­he­ten har gjort alt rett vil ikke Ulf Ekman påstå. I boken ber han om til­gi­vel­se til de som har blitt feil­be­hand­let. Han vel­ger også å tilgi de som han mener har be­hand­let Li­vets Ord feil.

«Vi kan eller vil ikke fra­skri­ve oss feil­grep, ver­ken de mind­re eller de mer al­vor­li­ge. Det finns an­led­nin­ger der men­nes­ker er blitt be­hand­let feil. Til hver en­kelt som har opp­levd det vil jeg si at jeg er opp­rik­tig lei meg for dette og jeg vil be om til­gi­vel­se. Til de som har for­vrengt sann­he­ten og ut­nyt­tet medie­ne og andre ka­na­ler for på den måten ramme oss, vil jeg si at jeg til­gir av hjer­tet», skri­ver Ulf Ekman i boken.

Der blir også 80-tal­let be­skre­vet som «en tid for både eks­pan­siv til­vekst, sterk ytre kri­tikk, et blomst­ren­de for­sam­lings­liv og na­tur­lig­vis også av men­nes­ker med sjele­sorgs­pro­ble­mer.»

Re­sul­ta­tet - tross mot­vind - er blant annet en bi­bel­sko­le med tu­sen­vis ut­ek­sa­mi­ner­te ele­ver, en me­nig­het med over 3000 med­lem­mer, en kirke med plass til 5000 per­soner, et om­fat­ten­de mi­sjons­ar­beid, tv-ar­beid, teo­lo­gisk se­mi­nar, krist­ne sko­ler.

Pen­sjo­nist

Ulf Ekman har nylig sendt ut et brev til for­sam­lin­gens med­lem­mer, der han kan for­tel­le at han nå vel­ger å pen­sjo­ne­re seg i fe­bru­ar. Kona Bir­git­ta fylte 65 år og pen­sjo­ner­te seg i ok­to­ber. Han be­skri­ver i bre­vet at han ikke har blir fullt re­sti­tu­ert etter den al­vor­li­ge over­an­stren­gel­sen han opp­lev­de for to år siden:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Etter å ha bedt og hatt sam­ta­ler med Bir­git­ta om dette har jeg kom­met frem til at jeg også burde gå av med pen­sjon gans­ke snart. Det gjør at jeg kan ar­bei­de etter eget tempo, styre mitt tids­skje­ma og legge inn mer luft i det med god sam­vit­tig­het. Da kan jeg kon­sen­tre­re meg på det Her­ren vil jeg skal gjøre, og fri­gjø­re plass til andre som skal gjøre et vik­tig ar­beid i for­sam­lin­gen og ut­over ver­den.»

I bre­vet nev­ner han også at han har fått et ord fra Her­ren: «Ver­ket hvi­ler i gode hen­der».

DAGEN / Världen Idag

Ulf Ekman

Ble prest i Svenska Kyrkan i 1979.

Startet menigheten Livets Ord i 1983.

Har startet et omfattende misjonsarbeid, flere bibelskoler og uteksaminert 10 000 bibelskoleelever i Uppsala. Har også startet friskoler.

Familien består av kona Birgitta og fire sønner.

I mai 2013 gav Ulf Ekman pastorsansvaret for Livets Ord til Joakim Lundqvist.

I sin nye bok «I medvind og motvind» forteller Ulf Ekman ut fra sitt perspektiv om hvordan de stormfulle årene rundt Livets Ord var på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

Les også
Ekmans tvetydighet som problem
Les også
Ekman sier ja til barnedåp
Les også
Ulf Ekman tar oppgjør med egen bevegelseUlf Ekman