Med all den kunnskap vi nå har om skapningens storhet står mennesker desto mer skyldig når så mange benekter det som så klart er lagt frem om og i skapelsen, skriver Jogeir Lianes. Illustrasjonsfoto: Fotolia

Du skal elske Herren din Gud med hele din forstand

Hvordan er det mulig å elske Herren med hele sin forstand når mange samtidig bruker all sin forstand til å rive ned tilliten til, og å sette spørsmålstegn ved det vitnesbyrdet Gud har gitt?

I Matteus 22.37 finner vi gjengitt det første og største bud: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»

Hvordan er det mulig å elske Herren med hele sin forstand når mange samtidig bruker all sin forstand til å rive ned tilliten til, og å sette spørsmålstegn ved det vitnesbyrdet Gud har gitt?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Ateistene har rett i at det er full konflikt mellom en bokstavelig skapelsesfortelling og evolusjonslæren» skriver Arne Taxt i sin kronikk «Darwin og ateismen» den 6. juni. Det har han helt rett i. Når man hevder å være kristen, men har svært liten tillit til Bibelen så blir det fort mye surr etterpå.

De fleste av historiene fra urhistorien er ifølge Taxt påvirket av tidligere tekster. Ut fra måten han skriver på er det utvilsomt intensjonen å formidle at det betyr at Bibelens historie ikke er pålitelig til særlig annet enn, hold dere fast, å bekrefte at Gud er menneskehetens skaper, hersker og dommer.

Hvorfor akkurat dette skulle være pålitelig, og ikke andre detaljer fortelles det ingenting om. Det er tross alt av mye større betydning å hevde en skapergud som dømmer enn f.eks. navnet på Noahs sønner.

Det er i det hele tatt en merkelig logikk som ligger bak et forsøk på å mytologisere og på mange områder benekte Bibelens skapelses og urhistorie for deretter å mene at de menneskelig sett aller mest spektakulære påstandene fra den samme teksten plutselig er troverdige.

Det er ikke til å undres over at en og annen ateist trekker på smilebåndet over mennesker som kaller seg kristne og som til de grader dissekerer Bibelens tekst og likevel fastholder de mest «kontroversielle» påstander.

Samtidig underminerer de selve fundamentet for de kontroversielle påstandene og frelsen og frelseren de hevder å bekjenne. Ordet, blir aldri Herre. Det gjør dem ikke troverdige og det hjelper heller ikke at det umuliggjør et logisk sammenhengende verdensbilde.

Alt dette gjør man samtidig som en blindt godtar sekulære filosofier og antakelser, som for ateister, i motsetning til Taxt, gjør at de har et sammenhengende og logisk verdensbilde.

Det ser ikke ut til å være noen mulighet i Taxt sin verden for at likhetene man finner med for eksempel historien om Noah, som ikke bare finnes fra Midtøsten, men i mange kulturer over hele kloden, kanskje er slik fordi det faktisk reflekterer en historisk sannhet. Sannhet som bare er bevart rett i det vitnesbyrdet vi har i Guds ord.

Nei Taxt slår kategorisk fast at beskrivelsene i urhistorien hverken er pålitelige vitenskapelig eller historisk.

Taxt har mange med seg når han hevder å «stå fritt» til å bruke egen forstand til å tilsidesette ikke bare tekster i det Gamle Testamentet, men også direkte sitat fra Jesus og apostlene i det Nye Testamentet.

For å få Gud til å passe inn i hans naturalistiske verdensbilde skriver Taxt: «Gud vil være «den skjulte Gud» i skapelsen og de eneste tegn på en skaper er «naturens storhet». Men bare troen ser skaperen bak det skapte.»

Når man først har begynt å tilsidesette Bibelen på en plass, får det ikke uventet konsekvenser andre plasser. Det er lite som bærer preg av å være en skjult gud i Romerbrevet 1:

«For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Romerne 1:18-20

Skapelsen og Hans gjerninger i skapelsen er faktisk så åpent og klart lagt frem at Gud har all rett til å dømme hele verden bare pga. denne sannheten alene. Det finnes ingen unnskyldning. Med all den kunnskap vi nå har om skapningens storhet står mennesker desto mer skyldig når så mange benekter det som så klart er lagt frem om og i skapelsen.

Det er så klart lagt frem at de aller fleste mennesker gjennom alle tider har trodd på en skaper. Likevel holder det ikke bare å tro på en skaper. Den naturlige åpenbaring holder bare til fordømmelse. Det er kun den spesielle åpenbaring som holder til frelse.

A
ndre deler av kronikken klarer nok Kjell Tveter å forsvare godt selv, men jeg vil ta tak i et siste punkt som er meget viktig. Taxt skriver at « Apologetisk virksomhet krever forøvrig en felles plattform en kan argumentere ut fra.»

Dette er dessverre den rådende oppfatning hos mange såkalte apologeter i dag og spørsmålet som melder seg er selvsagt: Hvilken felles plattform er det? Det ender som regel opp med det man kaller naturlig teologi eller filosofisk teologi.

Den kjennetegnes ved at man i metode ikke vil bruke Bibelen, men menneskets forstand og logikk for nettopp å finne en felles plattform å argumentere ut ifra.

Da blir det enten høytflyvende filosofisk metafysikk, eller, som de fleste møter det, observasjoner av skaperverket formet som gudsbevis. Dette siste kunne kanskje hatt noe for seg om det ikke var for at observasjonene hviler på en filosofisk antakelse om at skaperverket alltid har vært slik vi kan observere det i dag.

De gudsbevisene man finner er filosofisk knyttet opp mot et annet gudsbilde og verdensbilde enn det Bibelen vitner om.
Det er flere store problemer med denne apologetikken. For det første er det antakelsen om at det finnes såkalt «nøytral grunn» der man kan diskutere. Det er en løgn som hverken tar hensyn til menneskets falne natur, motstanderens kløktighet eller at sannhet er personifisert i den Herre Bibelen vitner om.

Dette vises godt ved at de fleste som liker denne formen er mennesker som allerede har godtatt det, som etter min mening er, et ubibelsk filosofisk utgangspunkt, gudsbilde og verdensbilde.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ja, de som Taxt nevner «har et positivt syn på … evolusjonslæren.» De står allerede på grunn som ikke er nøytral, men som gjerne har det syn på Bibelen som Taxt er representant for.


For det andre er det å ikke bruke Bibelen i sin metode ubibelsk, da troen kommer av forkynnelsen av Ordet i Guds spesielle åpenbaring. Samtidig vitner metoden i seg om liten tiltro til kraften i Ordet og den underminerer bibeltillit fordi man prøver å få folk til å tro på Jesus ved å overbevise dem med bevis fra en filosofi som allerede er i sterk opposisjon til Bibelens virkelighetsbeskrivelse.

For det tredje er det temmelig selvgodt å tro man skal klare å overbevise mennesker med gudsbevis fra skaperverket. Romerne 1 er jo nettopp tydelig på at den logikk og rasjonalitet man prøver å overbevise med allerede klart og tydelig er lagt frem men at det nettopp er menneskers rasjonalitet og logikk som holder dette som de allerede vet nede i urettferdighet.

Flere vil innvende at: «metoden fungerer». Jeg er svært redd for at den tro som evt. blir resultatet av en slik metode og form for apologetikk for mange er en falsk omvendelse. Dette fordi sann omvendelse handler om å bekjenne Ordet som Herre. Man skal elske dette Ordet med hele sin forstand.

Det skjer neppe gjennom en metode som tilsidesetter Bibelen og går tvert imot hva den forkynner om å stole på eget vett og at det kun er Ordet som aldri vender tomhendt tilbake, ikke mine ord og mitt vett. Det er altså ingen løfter knyttet til denne metode for apologetikk.

For meg som arbeider med dette temaet så møter jeg kristne jeg kan være sterkt uenig med, men som jeg likevel kaller brødre. Et sted har jeg måtte sette grensen for egen del. For meg er det å aktivt nekte for en historisk Adam, en som blir bekreftet av min frelser og av hans apostler, en slik grense.

For å illustrere hvor galt det står til blant de skriftlærde så traff jeg for en tid tilbake en professor i GT som hevdet at han var den eneste professor i GT i Norge som trodde på en historisk Adam. For kristne på grasrota er denne tid, lik all annen tid, ikke en tid for å sove.

Ikke alle mennesker har kommet like langt i sin trosreise, og kristne skal være tålmodig med hverandre og la Herren få tid til å virke i menneskers liv. Det går likevel et klart skille mellom lek og såkalt lærd. I tråd med Guds Ord har disse siste et helt annet ansvar, og dommen over dem er hardere.

Arne Taxt tilhører denne siste gruppen, og andre som hevder slikt som Taxt ødelegger troverdigheten til Jesus, hans Ord, og grunnen for at han kom.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det ødelegger også muligheten for å kunne ha full visshet om håpet om en god jord i fremtiden. Jeg opplever at det blir umulig å holde det først bud fordi man bruker egen forstand til å sette til side det Gud i sin forstand har gitt oss i sitt vitnesbyrd.

Det gjør det også umulig å ta med all sin forstand inn i troen. Det kan man da bare gjøre om man mytologiserer, ser bort ifra, ja regelrett bytter ut Guds forstand med sin egen på deler både i det nye og det gamle testamentet.

Må Gud som kjenner hjertet aller helst la meg ta feil, men slike kan jeg ikke kalle brødre og jeg kjenner meg tvunget til å advare mot dem på det sterkeste da de forfører mange.

L a oss elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand!

Les også
Ukulturens apologet
Les også
Når Darwin blir gissel for ateismen
Les også
Darwin og ateismen
Les også
Forsiktig med vranglærebegrepet
Les også
Trosbekjennelser og/eller vitenskap