Du er Guds eiendom

Vi er ly­sets barn, og som en by på et fjell, kan vi ikke la oss skju­le for de rundt oss. Da må vi være gode am­bas­sa­dø­rer for Guds rike, skriver Leif Frode Svendsen i andakten.

«Pass på dere selv og på hele hjor­den, som Den Hel­li­ge Ånd har satt dere som til­syns­menn for. Vær hyr­der for Guds me­nig­het som Han vant ved sitt eget blod.» Apost­le­nes­ gjer­nin­ger 20,28.

Jesus er den som ble slak­tet og med sitt blod har fri­kjøpt men­nes­ker av alle stam­mer og tunge­mål, av alle folk og na­sjo­ner (Jo­han­n­es Åpen­ba­ring 5,9).

Med andre ord har Kris­ti blod kraft til å gjøre oss til Guds ei­en­dom. For en hvile - og for en sik­ker­het. Hvis jeg er Guds ei­en­dom, vil Han ta vare på meg, passe på meg - i all evig­het.

I Jo­han­n­es førs­te brev 3,14 kan vi lese at vi er gått over fra døden til livet. Ei­en­doms­ret­ten over våre liv er over­gitt til Her­ren. Det betyr at dje­ve­len ikke len­ger har noen makt over oss.

Vi er dyrt kjøpt, og under Guds be­skyt­tel­se. Under Guds auto­ri­tet og Hans le­del­se. Den onde blir som en gam­mel, brø­len­de løve uten ten­ner som har mis­tet sin auto­ri­tet over oss, og kun kan skrem­me.

Som Guds ei­en­dom leg­ges det et an­svar over på oss. Vi må tjene Ham helt og fullt, og være gode am­bas­sa­dø­rer for Guds rike. Vi er ly­sets barn, og som en by på et fjell, kan vi ikke la oss skju­le for de rundt oss.

Vi sier at Jesus er Herre, noe som betyr at vi er Hans ei­en­dom.

«Jeg lever ikke len­ger selv, jeg er kors­fes­tet med Kris­tus. Og det liv jeg nå lever, det lever jeg i troen på Ham som gav seg selv for meg» (Gal 2, 20).