Drømmer om nye misjonsbølger

- Er du kalt til myndighet, vær en Daniel. Er du kalt til forretningslivet, vær en Abraham. Gjør det til Guds ære, sier Ungdom i Oppdrags grunnlegger Loren Cunningham.

Mye har skjedd siden den da 21 år gamle Loren Cun­ning­ham fra Ca­li­for­nia under en reise på Ba­ha­mas i 1956 opp­lev­de å få en vi­sjon fra Gud hvor han så bøl­ger som traff kon­ti­nen­te­ne. Bøl­ge­ne sym­bo­li­ser­te unge men­nes­ker ut­sendt av Her­ren. Fire år se­ne­re ble Youth With a Mis­sion grunn­lagt. I 1972 fikk or­ga­ni­sa­sjo­nen sin nors­ke av­de­ling - Ung­dom i Opp­drag.

* I kveld, mandag 3. juni, taler Cunningham i Filadelfia i Oslo.

Rundt 20.000 med­ar­bei­de­re

På sine egne nett­si­der opp­ly­ser or­ga­ni­sa­sjo­nen at de nå ope­rer ut fra 1.000 baser i over 180 land, med en stab på over 18.000 men­nes­ker, nær­me­re 22.000 iføl­ge Cun­ning­ham selv. Be­ve­gel­sens uni­ver­si­tet, Uni­ver­sity of the na­tions, har årlig 25.000 stu­den­ter. Alt dette gjør Ung­dom i Opp­drag til en av ver­dens aller størs­te mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ner, og snart 78 år gamle Loren Cun­ning­ham til en av ver­dens frems­te nå­le­ven­de mi­sjons­le­de­re.

Se frem­over

I to uker er Dar­le­ne og Loren Cun­ning­ham nå i Norge, først og fremst for å delta på en le­der­sko­le på Ung­dom i Opp­drags nors­ke ho­ved­base på Gri­me­rud uten­for Hamar. I til­legg taler Loren på møter i Ber­gen, Sand­nes, Oslo, Kris­tian­sand og Gri­me­rud.

Cun­ning­ham er blant annet kjent for å ha for­kynt evan­ge­li­et i alle ver­dens land. Under be­sø­ket i Ber­gen for­tal­te han at han i fe­bru­ar var i Sør-Su­dan, ver­dens ny­es­te land. Men det mar­ke­rer ingen slutt på rei­sen:

- Vi lærer mye av his­to­ri­en, men vi må se frem­over mot hva Gud har for oss, un­der­stre­ker han.

Sam­men­svei­set mi­no­ri­tet

I 2009 kom Cun­ning­hams bok «Ver­dens vik­tigs­te bok» på norsk. Der skri­ver han, med hen­vis­ning til blant andre Hans Ni­el­sen Hauge, om hvor­dan Bi­be­len har sti­mu­lert sam­funns­for­vand­ling en rekke ste­der i ver­den.

- Du tren­ger ikke fler­tall, du tren­ger en sam­men­svei­set mi­no­ri­tet. Ikke un­der­vur­der hva noen få Guds men­nes­ker kan gjøre i hver av sfæ­re­ne, sa han under be­sø­ket i Ber­gen fre­dag.

Inn­fly­tel­ses­sfæ­rer

I au­gust 1975 var fa­mi­li­en Cun­ning­ham på hytte­tur i Co­lo­ra­do. Under denne turen spis­te Loren lunsj med Bill Bright fra Cam­pus Crusa­de for Christ, en annen av de ame­ri­kans­ke mi­sjons­gi­gan­te­ne. Cun­ning­ham hadde dagen i for­vei­en opp­levd at Gud talte til ham om syv så­kal­te inn­fly­tel­ses­sfæ­rer som kir­ken skul­le innta for å ut­fø­re mi­sjons­be­fa­lin­gen.

De syv om­rå­de­ne skal bru­kes som klasse­rom for å di­sip­pel­gjø­re na­sjo­ne­ne, opp­lev­de Cun­ning­ham at Her­ren sa. In­ter­es­sant nok viste det seg at Bright kom til den samme lun­sjen med en til­sva­ren­de liste som også han opp­lev­de å ha fått fra Gud. Han kalte de syv om­rå­de­ne for syv fjell.

- Tre uker se­ne­re så Dar­le­ne Fran­cis Scha­ef­fer (en av 1900-tal­lets frems­te krist­ne ten­ke­re, red.anm.) med den samme lis­ten på tv, for­tal­te Cun­ning­ham fre­dag kveld.

An­ner­le­des ta­ler­stol

Da han var 12-13 år, for­tal­te Cun­ning­hams sønn David faren at han skul­le følge i hans fot­spor og bli åt­ten­de ge­ne­ra­sjons for­kyn­ner. Det var bare det at han skul­le ha en litt annen ta­ler­stol: han skul­le lage fil­mer. Billy Gra­ham-fil­mer? spur­te faren. Nei, Hol­ly­wood, for­klar­te søn­nen - til en viss skep­sis fra faren. I dag er David Cun­ning­ham blant annet kjent for å ha re­gis­sert fil­men To end all wars (2001), og under et besøk i Thai­land måtte faren kon­sta­te­re at mens han rett nok nådde en del men­nes­ker med mø­te­ne sine, hadde mil­lio­ner av thai­er sett To end all wars. Det samme var til­fel­let i Kina. David Cun­ning­ham har blant annet job­bet med film­sel­ska­per som Dis­ney, Fox og Pa­ram­ount.

Guds rike i sam­fun­net

I et kom­plekst sam­funn har ka­te­go­ri­se­rin­gen av inn­fly­tel­ses­sfæ­re­ne flere lag, og de kan også va­riere noe når sfæ­re­ne skal over­set­tes. Grunn­leg­gen­de er tan­ken at krist­ne skul­le bli ut­rus­tet til tje­nes­te i sam­fun­net og re­pre­sen­te­re Guds rike der.

Kon­tras­ten er den mer en­si­di­ge vekt­leg­gin­gen av tje­nes­te in­nen­for kir­ke­li­ge struk­tu­rer. De syv sfæ­re­ne, eller fjel­le­ne, blir gjer­ne opp­sum­mert som fa­mi­li­en, kir­ken, ut­dan­nel­se, media/kom­mu­ni­ka­sjon, kunst og idrett, øko­no­mi og myn­dig­het. Tanke­gan­gen er ikke ulik den som den ar­gen­tins­ke evan­ge­lis­ten Ed Sil­vo­so for­kyn­te på en kon­fe­ran­se i Ber­gen tid­li­ge­re i år.

- Du er ikke bare kalt til å tilbe Gud på søn­da­ger, du er kalt til den job­ben Gud har kalt deg til å være. Er du kalt til myn­dig­het, vær en Da­ni­el. Er du kalt til for­ret­nings­li­vet, vær en Abra­ham. Gjør det til Guds ære, sa Cun­ning­ham fre­dag kveld. Han ad­var­te mo­der­ne krist­ne mot å gi opp for ek­sem­pel uni­ver­si­te­te­ne og media.

- Vi har gitt dem opp ved å ikke være plan­tet og for­stå at vi er her like mye som Da­ni­el var der han var, sa han.

Vekst på 2000-tal­let

Her hjem­me har Ung­dom i Opp­drags vekst skjedd grad­vis, og det tok en stund før or­ga­ni­sa­sjo­nen ble fullt ut an­er­kjent, blant annet fordi de ikke hadde en eks­pli­sitt lu­thersk for­ank­ring, og fordi de sat­set så sterkt på kort­tids­mi­sjon. Med tiden har den fel­les­kir­ke­li­ge pro­fi­len gitt or­ga­ni­sa­sjo­nen et be­ty­de­lig ned­slags­felt, og i an­tall lang­tids­mi­sjo­næ­rer er nå tro­lig bare Mi­sjons­sam­ban­det og PYM (De nors­ke pinse­me­nig­he­ters ytre­mi­sjon) stør­re enn UiO her i lan­det.

I til­legg viser sta­ti­stikk fra Norsk Råd for Mi­sjon og Evan­ge­li­se­ring at mens 2000-tal­let re­pre­sen­ter­te be­ty­de­lig ned­gang i an­tall ut­send­te mi­sjo­næ­rer for både Mi­sjons­sam­ban­det, Mi­sjons­sel­ska­pet og PYM, opp­lev­de Ung­dom i Opp­drag i dette ti­året en viss vekst.

I in­ter­na­sjo­nal måle­stokk er Norge et av lan­de­ne hvor Ung­dom i Opp­drag står ster­kest, sett i for­hold til folke­tall. Bøl­ge­ne Cun­ning­ham så for seg den dagen på Ba­ha­mas har altså nådd langt.