Døden kom ved et menneske
Når ledende kristenledere hevder at døden naturlig hører med til Guds skaperverk, og var der lenge før menneskets fall i synd, så er det å tale i strid med Guds åpenbarte ord.
Menneskets alvorligste problem er synden og dens følger. På grunn av Adams synd kom hele menneskeslekten under Guds dom og vrede. Og syndens alvorligste følge er døden. Døden kom ved et menneske, sier Guds ord (1Kor 15)
Døden hører ikke med til Guds opprinnelige skaperverk, det er noe som er fremmed for det livet Gud har skapt. Det ser vi både i dyreverdenen og i menneskelivet. Døden er en fiende, den er noe vi stritter imot, noe fremmed som vi ikke kan forsone oss med.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det går et sukk og et stønn gjennom hele skapningen. Hele skapningen opplever døden og forgjengeligheten som noe fremmed, noe unaturlig og ondt som den ufrivillig er underlagt. Og den lengter etter en bedre tilværelse, lengter etter å bli løst fra trelldommen den nå lever under.
Det var for menneskets synds skyld skapningen ble lagt under forgjengelighet. Den må dele skjebne med det falne mennesket. Og Guds hensikt er at skapningen på samme måte som den fikk del i dommen over menneskets synd, skal få del i Guds barns frihet i herligheten (jf Rom 8:19–22).
Hele Skriftens tale om frelsen i Jesus Kristus og hva den innebærer hviler på at det er skjedd et historisk fall i synd, med døden og forgjengeligheten som følge for hele skapningen (jf Rom 5:12ff). Når ledende kristenledere hevder at døden naturlig hører med til Guds skaperverk og var der lenge før menneskets fall i synd, så er det å tale i strid med Guds åpenbarte ord. Det er en fornektelse av selve fundamentet i Skriftens virkelighetsbeskrivelse.
Det er hevet over tvil at Guds ord forholder seg til de første kapitler i 1Mosebok som historisk faktum. Se bare hvordan apostelen Peter forholder seg til 1Mos 1 og 7 som historiske beretninger (2Pet 3:5–6). Og på samme måte gjennom hele Skriften.
De første kapitler i 1Mosebok leses ikke som svevende poetiske skildringer, men som faktisk historie, like virkelig som den historie du og jeg lever i. Også disse beretninger i Skriften hører med til det Jesus sier ikke skal forgå (Luk 16:17) og ikke kan gjøres ugyldig (Joh 10:35).
Derfor er det knefall som sentrale kristenledere nå foretar overfor naturvitenskapelige teorier om (tolkninger av) vår første historie, en alvorlig fornektelse av Guds ord, som ikke kan stå uimotsagt. Det er på den annen side svært gledelig at noen unge kristne har dannet organisasjonen Skaper og frimodig holder fram Guds ords lære om skapelsen og vår første historie.
