Illustrasjonsfoto.

Din julestjerne

«Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten» (2. Mos. 13,22).

Nå i adventstida henger det julestjerner i de fleste vinduer her i nabolaget mitt. I vårt hus er julestjernen det første man ser når man kommer inn i stua. I det siste har jeg tenkt mye på stjernen som ledet de vise menn til stallen i Betlehem.

Tenk at Gud satte verdensrommet i bevegelse for å lede noen få mennesker fram til Jesus! Det i seg selv sier mye om Guds allmakt og kjærlighet. Stjernen ledet dem helt fram til målet:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade» (Matt. 2,9–10).

Måten julestjernen ledet de vise menn på gir meg også assosiasjoner til hvordan Israelsfolket ble ledet gjennom ørkenen. Gud gikk foran dem gjennom en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. Hele tiden kunne de ha blikket festet framover, så visste de hvor de skulle gå for å komme til det lovede land: «Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten» (2. Mos. 13,22).

Tanken har slått meg: Tenk om Gud kunne sende en slik «julestjerne» inn i mitt liv, da kunne jeg alltid se på den for å vite om jeg var på rett kurs i livet. Så innser jeg at det er akkurat det han har gjort. Julestjernen min har vært her hele tiden.

I Salme 109, 105 står det: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» Gud har gitt oss sitt ord i Bibelen for å lyse opp den veien vi skal gå gjennom livet. Guds ord er din og min julestjerne. Det vil alltid lede oss til Jesus, og Jesus er Veien til «det lovede land»; himmelen.

Så blir spørsmålet: Lar vi Guds ord ha status som «julestjerne» i våre liv? Lar vi det lyse opp hjemmene våre slik de kunstige stjernene lyser nå i adventstida? Oppsøker vi Guds ord med samme iver som de vise menn søkte stjernen? De brøt opp og la ut på en lang reise for å følge stjernen. De stolte på at løftene som var knyttet til stjernen ville føre dem til den nye kongen som var født. Er jeg villig til å gå dit Guds Ord leder meg?

Tenk om synet av en julestjerne i et vindu kan minne oss på å oppsøke vår egen julestjerne i Bibelen!

Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade

Matt. 2,9–10

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Synderes venn
Les også
Ta av sekken
Les også
Tilgivelse