Dette bør alle muslimer vite

Hva enten man er sunni- , shia- , ahmadiyya-muslim eller tilhører en annen muslimsk retning, bør man vite kilden til den islamske fortellingen om «Isa».

Kort og enkelt fortalt er den slik: 
Den opprinnelige «Isa» ble født iBetlehem (Beit-Lechem) iIsrael, som på den tiden var okkupert av romerne. Han ble unnfanget ved et under, gjennom Den Hellige Ånd, omskåret på den åttende dag etter fødselen og kaltYeshua. Yeshua er altså Hans rette navn, ikke Isa. Yeshua tilhørte Davids ætt av Juda stamme. Skaperen, Gud JHVH, åpenbarte forJohannes (Yochanan, kalt Døperen) og mange andre at Yeshua var Hans enbårne Sønn.

Yeshua var født inn i vår verden for å forkynne Sin Far Skaperens vilje, og å dø som soningsoffer for menneskers synder. Derfor ble Han korsfestet. Men Gud JHVH reiste Ham opp igjen fra graven, slik det også var profetert. Yeshua ble deretter tatt opp igjen til Himmelen, hvorfra Han var kommet, og hvorfra Han regjerer nå sammen med Sin Far (JHVH).

Evangelier og brever de første kristne skrev, er samlet iDet Nye Testamente iBibelen. De fleste av forfatterne hadde fulgt Yeshua mens Han levde her nede, ja, de hadde vært øyenvitner til undrene han gjorde, hørt Hans forkynnelse – og de så og snakket med Ham etter Hans oppstandelse. Mer enn fem hundre andre vitner så Ham også levende etter oppstandelsen.

Men én av brevskriverne, den meget lærdePaulus, trodde ikke på Yeshua mens Han levde her. Paulus forfulgte de kristne (slik også mange gjør i dag), til Yeshua åpenbarte seg for ham i et kraftig lys en dag han var på vei tilDamaskus iSyria for å fengsle kristne. Fra den dagen ble også Paulus overbevist om at Yeshua var den Han hadde sagt seg å være – Messias.

Muhammad valgte, naturlignok, å kalle sin Koran-versjon av «Yeshua» med et arabisk navn, Isa. Mange mener at Yeshua og Isa er samme person, men når vi kjenner de opprinnelige tekstene om Yeshua (i norsk bibeloversettelse kalt Jesus Kristus), skjønner vi at det er fullstendig feil. Skriftene som omtaler Yeshua ble samlet og skrevet ned flere hundre år før Muhammad skrev ned sin Isa-versjon og de øvrige tekstene som bleKoranen.

Ergo fornektet og forfalsket Muhammad Guds Ord i originalkildene, også Kristi forsoning, og forandret også mange andre faktiske hendelser. Slik oppstodislam. Dermed hindret Muhammad sine etterfølgere i å få kjennskap til den store nåden det var fra Skaperen å gi frelse gjennom Yeshuas død på korset.

Og slik har de islamlærde gjennom tidene forført folket ved å lære dem at originalkildene i Bibelen er falske, og at falsumet Koranen er sannhet. Men ved å forandre Gud JHVHs Ord, begikk Muhammad en alvorlig forbrytelse både mot Skaperen og menneskeheten.

Sakens kjerne: Muhammad kan ikke frelse noen, og Isa er en fiksjon, men Yeshua lever! Og innbydelsen gjelder ennå: Alle som tar imot Yeshua og tror på Ham, gir Han rett til å kalle seg Guds barn. Det skrev en av Yeshuas nærmeste disipler, øyenvitnet og evangelisten Johannes (Yochanan; ikke Døperen), som fulgte Yeshua i alle år mens Han levde her (Joh. 1:12). Og vi som har tatt imot Yeshua som vår Frelser og Forsoner, og tror Han var og er Skaperens Sønn, har fått erfare at Bibelens beretninger om Ham er sanne.

I dag har også store skarer av muslimer rundt om i verden hørt og lest om den sanne Yeshua, og blitt overbevist om at Han virkelig er verdens Frelser. Derfor har de forlatt islam. Og mange er de som vitner om at forskjellen mellom å være bundet til islam og frigjort i Yeshua (Jesus Kristus), er som forskjellen mellom en mørk, dyster natt og en strålende solskinnsdag. Ikke fordi livet blir problemfritt som Yeshua-troende, nei, ofte motsatt, men i Ham har vi funnet en styrke, glede og fred som ikke kan forklares med ord, bare erfares.

Hvorfor har jeg skrevet dette? For å fornærme muslimer? Nei, for å formidle Sannheten. For Yeshua sa: Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen* uten ved Meg (Joh. 14:6). Og: For så har Gud* elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh. 3:16; *Skaperen – JHVH).

Når Yeshua gikk i døden for å sone våre synder, hvorfor skal ikke vi da akte på en så stor kjærlighetsgjerning – og respektere Skaperens vilje ved å ta imot Hans Sønn til frelse, en frelse for tid og evighet?