Det som verkeleg betyr noko – KrF og vegen vidare hausten 2018

Eg er stolt over å vere KrF-ar! Eg heiar på Knut Arild, og ønskjer han lukke til i arbeidet med å fremje KrF sine svært viktige saker!

I dette innlegget har eg plukka ein del direkte sitat frå talen Knut Arild Hareide heldt til KrF sitt landsstyre 28. september.

Gjennom desse sitata – og heile talen – grunngir Knut Arild etter mi meining på ein god måte kvifor det no er tid for å vende seg til Senterpartiet og Arbeidarpartiet (ikkje SV) for å sjå om det let seg gjere å få til eit samarbeid.

«KrFs politiske prosjekt er å ta tak i tre forhold for å bygge et varmere samfunn:

1. Vi vil slå ring om det som virkelig betyr noe for samfunnet. Verdier som gir forankring i kristne røtter, som gir trygghet og bygger tillit.

2. Vi vil bry oss om det som virkelig betyr noe for folks hverdag. Det skal være tid til det viktigste, enten det er til barna i familien, den enkelte elev i skolen, eller omsorg for de eldre og de som trenger det mest.

3. Vi vil ta tak i de store utfordringene i vår tid, det som virkelig betyr noe for vårt globale fellesskap, fattigdomsproblemene og klimautfordringen. I en tid der egeninteressen dominerer mer og mer internasjonalt - sier KrF: Mer samarbeid, ikke mindre.

KrF skal være enda tydeligere på at vi ikke skal være oss selv nok. Vi er et kristendemokratisk sentrumsparti som representerer en tredje vei. I noen saker finner vi våre samarbeidspartnere til høyre for oss. I andre saker finner vi allianser på venstresiden. Slik er det å være et kristendemokratisk sentrumsparti. I en norsk debatt preget av blokktenkning karakteriserer mange dette som «uklart», som «vingling». Det er det ikke. Det er konsistent, verdiforankret sentrumspolitikk.

Å være på vippen i Stortinget gir utvilsomt store muligheter til å få gjennomslag. Og det er helt naturlig for et sentrumsparti å samarbeide begge veier – slik vi har gjort i flere tiår. Men det er en krevende posisjon for et lite parti. Andre partier vil ønske å definere oss. Det gir et krevende utgangspunkt når vi skal profilere KrF.

Sentrum er fortsatt en politisk kraft i norsk politikk som det er umulig å komme utenom. Men sentrum i norsk politikk er ikke det det har vært. KrF er det eneste partiet som nå har reell vilje for å bringe sentrum sammen. Jeg konstaterer at det er ikke nok.

Det samarbeidsvalget vi gjør nå i høst - det er ikke et valg for all fremtid. Vi gjør et valg i lys av den politiske situasjonen nå. Slik vi alltid har gjort. Og uansett hvilket valg vi tar – vi vil være et kristendemokratisk sentrumsparti.

Hvis vi ser på alle medlemsundersøkelser og velgerundersøkelser fra de siste årene - er det ett parti som står KrF-erne nærmest, og det er Senterpartiet. KrF-erne liker Sp best. Deretter kommer Høyre.

Det er også derfor KrF alltid har valgt regjeringskonstellasjoner i sentrum eller sentrum-Høyre. Men hvor står disse to partiene nå? De vil ikke samarbeide, og de hører til hver sin side i politikken. For KrF er det synd. For dette kunne vært vårt regjeringsalternativ.

Dagens politiske landskap krever at vi tar modige valg. Mitt råd er nå at vi undersøker muligheten for hvilket politisk gjennomslag det er mulig å få gjennom et samarbeid med KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, uten SV. Dette innebærer politikk med et størst mulig tyngdepunkt i sentrum. Vår stolthet ligger i hva KrF står for – ikke hvem vi samarbeider med.

Debatten om hvem KrF skal samarbeide med, er ikke en debatt om KrFs sjel. Vår identitet er ikke avhengig av høyre- eller venstresiden. KrFs sjel ligger i den politiske bevegelsen vi er som parti. I kampen for menneskenes ukrenkelige verdi. I kampen for verdens fattige. I kampen for familiene.

I det politiske arbeidet som får våre ildsjeler rundt om kring i Norge til å stå opp hver dag, og være stolt av å tilhøre en politisk bevegelse som kjemper for noe større enn seg selv, sin egen lommebok og bruttonasjonalprodukt.»

Eg er stolt over å vere KrF-ar! Eg heiar på Knut Arild, og ønskjer han lukke til i arbeidet med å fremje KrF sine svært viktige saker!