Det hvite hus i Negev

I ørkenen har organisasjonen Exodus Nord bygget et hjem for nordmenn langt hjemmefra. Men få er de som finner veien dit.

Vi har passert ørkenhovedstaden Beersheba og utallige beduinleirer som ligger tett inntil hovedveien. Mens vi kjører sørvestover, i retning den egyptiske grensen og Sinai, ser det karrige landskapet rundt oss mer og mer ut som ekte ørken. Negev er riktignok ikke dekket av sanddyner, men snarere sammensatt av brun-gule, steinete, støvete fjell gjennomskåret av tørre elveleier og dype kratere.

Etter noen kilometer langs en tilsynelatende menneskeforlatt veistrekning, viser et lite skilt oss veien inn til Ashalim. Det er her den norske organisasjonen Exodus Nord samarbeider med lokale israelske myndigheter om å bygge opp en ørkenby. Foreløpig har rundt 350 personer slått seg ned her.

– Vi har selv bygget ni hus her i Ashalim og i tillegg hjulpet til med byggingen av ti andre hus. Husene er gitt til kommunen og huser innvandrere fra en rekke land, sier Grethe Tangen Olsen, Exodus Nords grunnlegger og leder.

LES: Disse ungdommene tror ikke på fred med palestinerne

Hun tar imot oss i hagen til Det hvite hus, byens kanskje flotteste bygning. Mens de øvrige husene i Ashalim stort sett går i ett med ørkenfargene, er dette huset kritthvitt og synlig på god avstand. Også dette huset er bygget av den norske organisasjonen og gitt til kommunen, «Ramat Hanegev Regional Council».

– Vi har fått lov å benytte det som vårt hovedkvarter, men avtalen er at myndighetene kan innkvartere folk her dersom det skulle oppstå en krise, sier Tangen Olsen.

Immigranter

Siden oppstarten i 1994 har Exodus Nord hjulpet et stort antall jøder fra eks-sovjet med å emigrere til Israel. Nå støtter organisasjonen arbeid både i Øst-Europa og Israel og Grethe Tangen Olsen bor selv flere måneder i året i Ashalim. Her følger hun arbeidet og får nye ideer til hvordan hun kan hjelpe dårlig stilte israelere.

Det var først etter at vi kom ned hit at vi ble fullt klar over hvor skoen trykker. I tillegg til å hjelpe nye immigranter, støtter vi nå også andre israelere med påtrengende behov og ulike prosjekter som er gode for Israel, sier Tangen Olsen.

Hun viser oss rundt i huset, som i tillegg til et stort kjøkken og en stue inneholder flere gjesterom med egne bad. På taket er en i ferd med å innrede to nye rom med eget tekjøkken. I bakhagen er et lite svømmebasseng med en stor davidstjerne i bunnen.

– En pinsevenn som var her omtalte det som verdens vakreste dåpsbasseng, forteller hun.

I tillegg til å være en base for frivillige, er det hvite huset ment å være et gjestehus. Men så langt har det vært langt mellom turistene. De fleste dager står rommene ledige.

– Mange tror nok at det er veldig langt ut hit, men det er bare en to timers kjøretur fra Jerusalem. Folk er nok heller ikke klar over at det finnes en rekke ting å se her ikke bare sand og stein, sier hun.

Attraksjoner

Hun nevner i fleng:

– Like sør for Ashalim ligger Sde Boker kibbutzen hvor Israels første statsminister, David Ben-Gurion, levde de siste årene av livet sitt. Her er det blant annet opprettet et Ben-Gurion-museum.

– I Negev ligger også det kjempestore Ramon-krateret, som er er 40 kilometer langt og 500 meter dypt. Krateret og området rundt danner den største nasjonalparken i Israel.

– Ikke langt fra Ashalim finner en området Kadesj-Barnea, hvor israelittene ankom løfteslandet fra Egypt.

– For de historisk interesserte, finnes det flere muligheter. Ruinene av byen Shivta er fantastisk flotte, blant annet er det gravd ut tre kirker. Byen var først en nabateisk handelsby langs krydderruten og deretter en bysantinsk veistasjon for pilegrimer. Like ved Ashalim finnes dessuten minnesmerker fra krigen i 1948.

– For de som ønsker litt mer action går det an å ta en jeep-tur ut i ørkenen eller en dagstur til Dødehavet, Rødehavet eller Middelhavet.

Grønne fingre

Mens hun legger ut om ørkenens muligheter, vises vi rundt i gjestehusets hage.

Det kan virke som om hun har grønne fingre, for den grønne plenen står i skarp kontrast til de brun-gule fargene rundt oss, og rundt huset vokser den ene bibelske planten etter den andre granatepler, druer, oliven og mandler for å nevne noen.

Steinarbeid

Her møter vi også to pensjonister fra Hordaland – Odd Bjørn Tysse og Knut Vesetvik. De har i ti uker vært vertskap i det hvite huset. Hovedjobben deres har vært å bære stein.

– På nabotomten har kommunen hatt planer om å lage en liten park. Problemet var at tomten var overstrødd med store og små steiner. Vi tok utfordringen med å rydde området, sier Odd Bjørn Tysse.

Trillebårlast på trillebårlast er blitt fraktet unna og pensjonistene brukte fire uker på oppgaven.

– Vi hadde trodd det ville ta alle ti ukene, så da vi var ferdige ble det litt stille og lite å gjøre her, sier Knut Vesetvik.

De har imidlertid hatt et kortere besøk fra andre volontører, og én uke kom konene deres på besøk. Feriegjester har det vært færre av.

– Vi har kun hatt besøk av to danske ektepar som var her to dager. En av de danske damene ble forferdet da hun hørte at det var to gamle menn som var vertskap og som skulle lage maten. Pipen fikk imidlertid en annen lyd da vi disket opp med flott laksemiddag, forteller Odd Bjørn Tysse.

De har i løpet av de ti ukene også tatt helgeturer til Jerusalem og gått turer i nærmiljøet.

– Én dag besøkte vi det store krateret ved Mitzpe Ramon. I nærheten av krateret passerte vi en beduinleir og her ble vi invitert inn på besøk. Vi ble servert både geitemelk og en slags lefse. De var svært gjestfrie vi så sikkert trette og slitne ut, sier Vesetvik.

Trette av Israel er pensjonistene uansett ikke. Begge har vært i landet en rekke ganger og hjulpet til ved ulike norske gjestehus og institusjoner – i Jerusalem og Haifa.

– Men en lærer seg å bli glad i ørkenen også. Vi kommer gjerne igjen hit, sier de spenstige karene.