Illustrasjonsbilde: Bert Knottenbeld/CC/Flickr

Det avgjørende slaget

Jesus vant over verden, djevelen, synden og døden. Men den som ikke har fått kjenne at Gud er nådig, barmhjertig og god vil ha vanskelig for å seire i det avgjørende slaget, slik Kristus gjorde.

«Da sa han til dem: ‹Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!›» (Mat 26,38)

Jesus har gått inn i Getsemane sammen med disiplene sine. Peter, Jakob og Johannes blir oppfordret til «å våke og be for ikke å komme i fristelse».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mesteren selv «slet seg fra dem så langt som et steinkast» – i følge evangelisten Lukas. Han kom i dødsangst og ber den historiske bønnen:

«Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»

Kampen ble så intens for vår frelser at han svettet blod. Derfor har han som ble prøvd i alt, medfølelse når vi møter alle slags prøvelser og fristelser.

Kristus kjente kampen på sin egen kropp. Kampen handlet om å være i sentrum av Guds vilje når hans egen menneskelighet strittet imot dødens grep. Men idet han la ned sitt liv ble han i stand til å bære verdens synder.

Mennesker kjemper både med seg selv, med Gud og med den ondes krefter. Patriarken Jakob kjempet med Gud og seg selv. Han vant, men haltet resten av livet etter den dramatiske kampen.

Noen overvurderer kanskje den ondes makt. Andre undervurderer synden og fristerens forførende bedrag.

Jesus vant over verden, djevelen, synden og døden. Men den som ikke har fått kjenne at Gud er nådig, barmhjertig og god vil ha vanskelig for å seire i det avgjørende slaget, slik Kristus gjorde.

Les også
Asafs anfektelse
Les også
Generasjonenes Gud
Les også
Når skal vi bry oss?
Les også
Tiden strekker ikke til
Les også
Hva Jesus etterlot oss