Dere gransker skriftene

Kristentroen kan ikke konserveres, den må leves så Guds Livet kan flyte til folket.

Over tid har det vært en del stykker i Dagen i forbindelse med at Protestanter har gått over til den Katolske Kirken – og om hvem som har rett lære? Her er noen refleksjoner.

Jesus anklager i Joh.5:39 de skriftlærde jødene for å være mer opptatt av deres forfedre ”i troen”, enn av Jesus selv. Dette kjennetegner alle kirkesamfunn, all religion for den saks skyld. Hvorfor har vi så lett for å referere til kirkefedrene for å forsvare det vi tror på? Det blir jo aldri spørsmål om hva de gjorde eller lærte, eller om vi trodde/tror på dem.

Like etter i Joh.5:45 sier Jesus; ”… Den som anklager dere er Moses – Han som dere har satt deres håp til.” – Jesus tar tak i; typisk kirkesamfunns tenkning. Jesus sier her at dere skjønner ikke hva Moses sa eller lærte fordi dere verken tror eller lever slik han sa – Dere tror heller ikke på Meg, sier Jesus.

I dag ville utfordringen fra Jesus blitt; Den som anklager dere er Peter, Paulus, Martin Luther, John Wesley, William Booth, Hans Nielsen Hauge, T.B. Barratt, Aril Edvardsen m.fl. Felles for alle disse, var at de var Guds Redskap for sin tid. Utvalgt av Herren, men forfulgt, fengslet og utstøtt av forfedrene til de som ”tilber” dem i dag – Det være seg katolikker, protestanter, lutheranere eller pinsevenner.

Du skal ikke lese mye av Peter før du skjønner at Katolikkene, opp gjennom tidene, ikke har trodd eller tror på, eller gjør, det Peter gjorde - eller at Lutheranerne ikke følger eller ”forstår” Luther - eller at Pinsevennene ikke følger Barratt i liv og lære. Men det egentlige problemet som Jesus peker på er at de ikke lever Livet slik Jesus ba dem om å gjøre – De tror ikke Jesu Ord.

Det store paradokset er jo at svært få av oss som kaller oss Kristne (Kristus lik), følger i Jesu fotspor og gjør det han ba oss om å gjøre – Men vi liker å legge ned kranser på gravene til våre kirkefedre. Jesus kommenterer det i Matt 23:29-31; ”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel”

Jesus sier videre til de jødiske skriftlærde; ”For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er Meg (Jesus) han har skrevet om”. Alle disse “Mosesene”, les kirkefedrene, fremsto fordi Jesus, og Hans Ord, hadde forstummet hos de nålevende skriftlærde og dermed også i folket. For felles for disse ”Mosesene” er at de forkynte Troen på Jesus, og gjorde Hans gjerninger – og det ble de forfulgt for. Han som gir Evig Liv var det sentrale i deres liv - og ikke deres kirkefader eller kirkelære. Det måtte mange av dem dø for. I dag har de alle blitt helgener i sine respektive kirkesamfunn.

Kristentroen kan ikke konserveres, den må leves så Guds Livet kan flyte til folket. Presteskapet, eldste-rådet og myndighetene gjør alt i sin makt for å stoppe dem, mens folket, i stor grad ønsker Nytt Liv velkommen. De aller aller fleste har stor sans for Jesus når de leser om hva Han lært og gjorde i evangeliene, men folket er lei av at Jesus har blitt erstattet med bud og regler, gitt av presteskap, eldste-råd og myndigheter.

Kristendom er, i sin opprinnelse, en person, ikke en religion – Det er et ”Liv med Ham”, som gav oss livet.

Evangeliet er å formidle det Livet Jesus gir; til andre menneskers Ånd, sjel og legeme – der behovet er. Alt annet er død religion, som i bunn og grunn er avgudsdyrkelse. Det nytter ikke å bytte ut kirkefedre med andre kirkefedre.