Den sorte blekkspruten

Islams byrde er tung å bære, og dens voktere utøver streng kontroll med enhver troende – og for noen kommer frykten for blekksprutens klamme armer i tillegg.

Landene på Den arabiske halvøy er kjent for sin oljerikdom, luksuriøs livsstil og sterk overgivelse til islam. Dyre biler, store, flislagte hus i fargerik mosaikk og kvinner som går helt tildekket. Mannen har de fleste rettigheter på sin side, muligheter kvinner bare kan drømme om. I sin godhet kan mannen gi sin kone lov til å handle, reise, ha besøk eller gi sin datter en utdannelse hun kan bruke til hun blir gift. Da overtar svigersønnen omsorgen og ansvaret for sin nye kone. Lykken er å bli født som gutt.

Sjenerøsiteten og gjestfriheten er ofte stor når du kommer som gjest fra Vesten. Er du gjestearbeider, derimot, og kommer fra fattige land som Bangladesh eller Filippinene, har ordene gjestfrihet og sjenerøsitet et helt annet innhold. Mange reiser fra sine land og familier for om mulig å kunne tjene til barnas skolegang, helsestell eller muligheten for en bedre fremtid. Gjestearbeiderne kan være borte fra familiene sine i flere år om gangen, og kontakten hjem er sjelden og sporadisk. Risikoen for utnyttelse og overgrep er stor, spesielt for hushjelper i private hjem. En mann har ifølge islam lov til å ha fire koner, og samfunnet er ganske kreativt i sin fortolkning av sharia på dette området – til fordel for mannen. En hushjelp forteller om daglige voldtekter, opp til fire per dag – mannen i huset hadde tre sønner.

Noen av gjestearbeiderne er kristne. De ser det som en mulighet til å bringe evangeliet inn i lukkede land der det er forbudt å dele evangeliet med muslimer. De har kun lov til å svare på spørsmål, og nettopp det kan være en mulighet til å dele sin tro. Men det må skje med største varsomhet, sharialovgivningen er klar på følgene å prøve å få en muslim til å forlate islam og gå over til en annen tro.

Kvinnene har en tøff hverdag under islams åk i denne delen av verden. De er prisgitt mannen, faren eller broren. I tillegg opplever mange av dem en belastning som kanskje ikke er fullt så kjent for oss i Vesten: «Den sorte blekkspruten» – den sorte magien.

I en middels stor by som ligger i et goldt ørkenlandskap forteller vår kontaktperson «X» at en ikke vet om noen kristne her. Fra et utkikkspunkt peker han på en liten flokk geiter som går på et av hustakene. «Mange kvinner i dette området er redde for å bli til en geit», forteller «X» i dypt alvor. «Heksekunst og forbannelser ligger som en klam hånd over kvinnenes liv i dette området.» «X» kaller dem hekser. De oppsøker kvinner og truer dem, gjerne på bestilling fra noen som har noe imot vedkommende. De kan for eksempel tegne en sirkel rundt huset deres og si at hvis de passerer linjen blir de syke, dør – eller blir til en geit. Og mange kvinner har fortalt om grusomme opplevelser og erfaringer med disse heksene.

En annen smertefull konsekvens av dette, som det aldri snakkes høyt om er riten rundt tvillingfødsler. Å føde tvillinger blir sett på som en ulykke, og det sist fødte barnet er en forbannelse som bør ofres til djevelen. Enhver mor kan tenke seg smerten over å oppleve at noen tar ens barn og dreper det. «X» forteller: «Denne byen er hovedsetet for okkultismen. Den er som en blekksprut, den har sitt hode her og holder sine klamme armer rundt den arabiske halvøy.»

Hvorfor bare kvinnene? undrer jeg. Islam forbyr okkultisme, og mennene bare ler det vekk som en kvinnegreie. Men trusselen fra «blekkspruten» henger over dette samfunnet som en konstant uhygge som sprer redsel.

Dette skaper naturlig nok en lengsel etter frihet, men det er en risikabel lengsel. «X» forteller om både menn og kvinner som har mange spørsmål, også om profeten Isa (Jesus). Islams byrde er tung å bære, og dens voktere utøver streng kontroll med enhver troende – og for noen kommer frykten for blekksprutens klamme armer i tillegg. Ryktet om en befrier brer om seg, om En som er sterkere enn magiens sorte herre, som tilbyr et annet åk enn total underkastelse. En som kan binde den sterke og gi ekte frihet. Både kvinner og menn forteller i all fortrolighet om Isa som kommer til dem blant annet gjennom drømmer og syner. Antall nye kristne vokser, og de små fellesskapene blir flere.

«De siste årene har vi sett en markert endring», fortsetter «X». «Etter at vi startet med å sende bønneteam til offerstedene som har drevet systematisk forbønnsaktivitet der, har politiet begynt å patruljere områdene på kveldstid. Det gjør det mye vanskeligere å praktisere magien. Kampen kjempes ikke mot mennesker, men mot makter og myndigheter i himmelrommet. Og vi trenger flere som vil kjempe sammen med oss i bønn.»

I land der retten til å skifte tro ikke eksisterer, opplever mange mennesker et nytt liv i møte med Jesus Kristus. Da byttes frykt med fred, ikke fra samfunnet, men i hjertet. Vi oppfordrer til å stå sammen med alle kristne trossøsken som kjemper en kamp på mange plan. Å kunne fortelle at mange kristne i Vesten ber med dem, skaper stor glede og nytt mot – og en følelse av å høre til en større familie. Og det er jo som kjent ikke en følelse, men en realitet.