Bønn

Noen har gjort det i 50 år, andre har akkurat begynt.

De begynner dagen med å hviske til Gud. Noen ganger synger de, andre ganger roper de. Hjertet tømmes. Tanker og følelser settes ord på. Det kalles bønn. For mange kristne er det som å puste. Vi har møtt syv personer som ber.

LES OGSÅ: – Jeg ber hver dag

En samtale

– For meg er bønn en samtale.

Anna Melkeråen (31) vokste opp blant seks søsken i Haugesund. Bønn og bibel var naturlige ingredienser i familien. Da hun var 18 år kom hun til Bergen for å studere. Nå jobber hun som psykolog på Haukeland universitetssykehus.

– Jeg ber for kollegene mine, arbeidsplassen, familien min og venner som ikke kjenner Jesus. Jeg ber også om visdom før en konsultasjon, forteller Anna.

KONFIRMASJON: Ung smeltedigel

Hun sitter avslappet i sofaen med hendene foldet rundt en kaffekopp. For Anna er ikke bønn bare å be om noe. Hun bruker også tid til å lytte til Gud, til å fortelle Ham at hun elsker Ham.

– Bønn handler om å bli fylt av Jesus og bli mer lik ham. Jeg forstår mer hva Han tenker og føler når jeg ber.

– Kastet krykken

– Har du erfart at du har fått svar på dine bønner?

– Det er derfor jeg ber, sier Anna, og nevner en episode som skjedde for noen år siden.

– Jeg var på en skogstur med en av mine søstre i nærheten av Haugesund. Vi traff på en mann som gikk med en krykke. Jeg spurte ham om han hadde vondt. Så fortalte jeg at jeg var en kristen og trodde på helbredelse ved bønn. Han lot meg be for ham. Jeg sa til ham: Når du kommer hjem skal du kjenne at du har blitt bedre. Via venner i Haugesund fikk jeg vite at mannen hadde opplevd at alle smertene forsvant da han kom hjem. Nå, to år senere, har jeg hørt at han fortsatt er frisk, forteller hun.

Anna opplevde at hun fikk et konkret bønnesvar, men ikke der og da.

– Ofte er det slik med bønn, vi ser ikke alltid resultatet med en gang. Men det skjer alltid noe når vi ber.

Tungt å be

Men bønn ender ikke alltid i en konkret helbredelse, og i noen faser i livet kan det være tungt å be.

– Jeg har opplevd at Gud er stille. En gang sa jeg til Gud: Hvorfor er du så stille? Så hørte jeg en stemme på innsiden som sa: Det er fordi jeg vil høre på deg nå, Anna. Og plutselig ble noe tungt snudd til noe godt. Han ville høre på meg.

– Du sier at du hører Guds stemme. Hvordan opplever du det?

– Det er på en måte i tanken. Noen ganger kan Gud tale til meg når jeg er ute og ser på noe. For eksempel kan jeg se på to barn som gjør noe, så taler Gud ut ifra det. Men ofte er det tanker. Jeg erfarer også hans nærvær i bønn. Det kan noen ganger være nok.

Hva er nærvær?

– Kan du forklare hva du mener med nærvær?

– Det er på en måte en tillit til at han er med hvor jeg går. Noen ganger kjenner jeg et nærvær som er fysisk. Det er en visshet, og en erfaring av at jeg vet at han elsker meg. Men det er vanskelig å forklare nærvær. Billedlig er det som om han holder meg i hånden, og så går vi side om side.

31-åringen kjenner seg ydmyk når hun snakker om bønn, fordi hun opplever at hun har mye å lære.

– Men jeg har et ønske om å be mer. For når jeg ber blir jeg mer tilgjengelig for ham i hverdagen. Jeg tror på en livsstil i bønn. Noen ganger kan jeg si til en kollega: Jeg husker på deg i bønn. Å leve i bønn, det har jeg sansen for.

Anna har blitt inspirert av salmen «Gjør døren høy, gjør porten vid.» Når hun er på vei til jobb, tenker hun ofte på salmen, og den blir en bønn for henne.

– Jeg ber om at jobben min skal være en plass der vi skal gjøre døren høy for Gud. At vi skal ære hverandre, fordi Han er ærens konge.

Ber for bydelen

Noen mil lenger nord for leiligheten til Anna ligger et gammelt bedehus. Klokka er syv på morgenen og det høres sang fra et rom i andre etasje.

Åtte personer er for å be og lovsynge. Noen av dem kommer hver tirsdag, og bruker en time i bønn for bydelen sin Åsane. Foran et stort maleri av Jesus leder Mathias Furnes (22) an i sangen.

Bønnesamlingene for bydelen startet like før jul. Daniel Sæbjørnsen (22) og noen av vennene hans sendte ut et brev til alle menighetene i Åsane og inviterte dem til bønn for bydelen.

– Vi ønsker å skape et rom for menighetene i bydelen hvor vi kan be sammen. For vi tror at Gud ikke gjør noe uten at han hans folk ber.

Men selv om bønn er viktig for å se Guds rike gå frem, handler bønn først og fremst om intimitet med «pappa i himmelen».

– Bønn er min respons, mitt ekko, på hans nåde til meg. Jeg liker Salme 62 hvor det står: Øs ut deres hjerte for ham. Det er bønn for meg. Jeg tror Gud elsker at vi forteller ham hva vi tenker og føler, sier Sæbjørnsen.

14-åring helbredet

– Hva skjer når du ber?

– Når jeg ber opplever jeg at jeg får legge av meg mine bekymringer og min frykt, og at Han får fylle meg med sitt nærvær. I hans nærvær har han fridd meg fra løgn, angst, og mye som har bundet meg, sier Daniel.

Med jevne mellomrom preker 22-åringen på ungdomsmøter. Her har han også opplevd bønnesvar.

– Forleden var jeg og kjæresten min i Bygstad hvor vi traff en 14 år gammel jente som led av utmattelsessyndrom. Hun var lite på skolen, og før hun kom til ungdomsmøtet hadde hun sovet i flere timer for å klare å være der. Kjæresten min Helene ba for henne. I påskeferien fortalte min tante, som bor der oppe, at hun hadde snakket med moren til jenta. Hun hadde sagt at datteren hennes hadde kommet hjem med et nytt lys i øynene. Siden vi ba har hun ikke vært borte fra skolen en dag, forteller Daniel og legger til:

– Min erfaring er at Gud gjør mer bak vår rygg enn foran vårt ansikt.

Til sommeren har Daniel fullført en bachelor i Høgskolen for ledelse og teologi, og har en drøm om å plante en menighet i bydelen.

– Det begynner med bønn, for det er Gud som bygger sin kirke, og vi må koble med Ham, sier han.

Bedt i 50 år

For Daniel og hans venner er bønn en ny erfaring. I alle fall sammenlignet med ekteparet Øyvind og Gerd Øy. De har bedt sammen i 50 år. Men aldri har de bedt så mye sammen som etter at de ble pensjonister. Dette til tross for at Øyvind har vært prest i hele sitt liv.

Hver dag begynner på samme måte. De spiser frokost sammen. Så ber de.

– Jeg opplever at det er trygt og godt å legge våre liv og andres liv i Guds hender. Vi er egentlig ikke ute etter synlige resultater, men vi vet at Gud virker. Og vi har sett synlige resultater, sier Gerd.

For dem er en fast bønnestund viktig. Bønnestunden innebærer også sang og bibellesning. Ekteparet bruker Bibelselskapet sin bibelleseplan. Her er det en tekst for hver dag som baserer ser på søndagens tekst i kirkeåret. I tillegg er det bibelord og salmer satt opp for hver dag.

Hemmelig bønneliste

Ekteparet har en bønneliste med ulike bønneemner for hver dag i uken.

– I tillegg ber vi for ting som skjer underveis, sier Øyvind.

– Er bønnelisten hemmelig?

– Den er ikke hemmelig, men det er naturlig at vi holder den for oss selv. Vi har en del folk som vet at vi ber for dem. Vi opplever at de setter pris på det.

Bønn i arv

Øyvinds far var også en mann som ba. Og Gerd minnes at hun satte stor pris på å vite at familien var innhyllet i bønn.

– Da jeg var ung og vi hadde små barn visste jeg at han ba for oss. Og jeg sa til ham flere ganger at det betydde mye for oss at han ba, sier Gerd.

Ekteparet ber for flere personer som har hatt det vondt og vanskelig over en lengre periode. Ofte får de tekstmeldinger fra personer som ønsker at de skal be for dem. Selv om de ikke nødvendigvis ser helbredelser skje, tror de Gud gir styrke til å klare også de vanskelige tidene.

– Å få styrke gjennom sykdom er også et bønnesvar, sier Øyvind.

Han nevner en tekst fra profeten Jesaja hvor det står at «Gud gir den trette kraft, og den som ingen krefter har gir han stor styrke.»

Umulig å leve uten

– Er dere avhengige av å be?

– Ja, det er ikke bare på morgenen vi ber. Det lever i oss hele dagen. Vi møter folk og blir minnet om mennesker som trenger forbønn, sier Gerd.

– Det er i grunnen utenkelig som kristen å leve uten bønn. Det ville vært umulig, uten mening, troen ville miste sin grunnleggende dimensjon, sier Øyvind.

– Å be er som å puste. Vi opplever ikke bønn som et spesielt kall, det er bare naturlig for oss.