Biskop vil ha færre gudstjenester

Hvis biskop Erling J. Pettersen får det som han vil, blir det minst 300 færre gudstjenester i Rogaland på årsbasis. Flere menigheter kan miste sentrale gudstjenester.

- Det mest radikale forslaget er å kutte gudstjenester på første juledag, første påskedag og første pinsedag i noen menigheter, og erstatte disse med fellesgudstjenester, sier sokneprest Torbjørn Hestnes i Stokka menighet i Stavanger til DagenMagazinet. Han er også nestleder i den lokale presteforeningen.
Hestnes mener at det er et dårlig gjennomtenkt og lite pedagogisk forslag, og mange kirkegjengere vil reagere, for folk vil helst gå til gudstjeneste i sin egen menighet.

Verst i Stavanger

Biskop Pettersen har lagt fram forslag om nye gudtjenesteforordninger for alle menighetene i Stavanger bispedømme, og dette er en bestemmelse som sier hvor mange gudstjenester det skal være i de forskjellige kirkene. Forslaget er sendt ut på høring med svarfrist 31. oktober, melder Aftenbladet.
Pettersen foreslår at det i framtiden skal være en nedgang på litt over 300 gudstjenester i forhold til i dag. Bare i Stavanger domprosti skal antall gudstjenester reduseres med 112. Dessuten er nedgangen omfattende i prostiene Søre Ryfylke (- 50), Dalane (- 47) og Jæren (- 46).

Økonomi ikke nevnt

Torbjørn Hestnes mener at flere av forslagene er naturlige, for de er bare en konstatering av dagens situasjon.
- Men biskopen nevner ikke at reduksjonen er på grunn av økonomi, og dette er feigt gjort, for vi mener at økonomiske forhold spiller inn. Det er blant annet en åpning for at vi prester skal ha flere gudstjenester, også om kveldene, for å spare vikarer, sier Hestnes.
Han viser til det i det nye forslaget til gudstjenesteforordninger bare er angitt dato for søndagens gudstjenester og ikke noe tidspunkt, slik som tidligere.
- Dette åpner for at prostene kan sjonglere og sette opp forordninger slik at prester må jobbe dobbelt på søndager, mener Hestnes.

Ferie og fridager

Avdelingsleder for menighetsutvikling ved Stavanger bispedømmekontor, Arne Berge, opplyser at det mest avgjørende for at det blir færre gudstjenester, har vært ferie- og fridagsreglementet til prestene. I 2001 fikk prestene nytt fridagsreglement, som sier at de skal ha fri en søndag i måneden. I tillegg er ferieloven endret, og prestene har rett på fem uker ferie.
- Vi er nødt til å sette opp antall gudstjenester slik at det blir samsvar mellom forordninger og presteressurser. For eksempel er det aktuelt om sommeren at to og to bymenigheter går sammen om fellesgudstjenester. Men forslaget er ikke dramatisk i forhold til dagens praksis, sier Berge til DagenMagazinet.
Forrige gjennomgang av gudstjenesteforordningene ble foretatt i slutten av 1980-tallet.
- Hvis vi skulle opprettholdt dagens forordninger av gudstjenester, hadde vi hatt et stort behov for vikarprester. Derfor er det viktig at antall gudstjenester er i samsvar med våre ressurser, sier dne Berge.
Han legger til at det har vært en prosess - der også Presteforeningen har vært involvert - om en åpning for at prester et par søndager i halvåret kan ha gudstjenester både formiddag og kveld samme søndag, for å avhjelpe bemanningssituasjonen.