Bibelsyn og kvinnelige prester

Det finnes faktisk også bibeltro, gudfryktige og Jesus-elskende kristne som er for kvinnelige prester.

Lørdag 9. april skrev Rune Østerberg innlegget ” Når Gud diskriminerer” på DagensDebatt. Jeg må si at jeg reagerte på innlegget og ble overrasket over argumentasjonen, premissene og budskapet i innlegget.

I det følgende har jeg lyst til å komme med noen utfordringer til Østerbergs bruk av bibeltekstene og til måten han omtaler de som kommer til en annen konklusjon en han når det gjelder kvinnelig lederskap og kvinnelige prester og biskoper.

For det første skriver Østerberg at ”Gud diskriminerer”.

Å si at Gud diskriminerer vil jeg si er feil. Definisjonen på diskriminering er ”å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer(...)” (kilde: Store Norske Leksikon) blant annet på grunnlag av kjønn.

Gud behandler ingen mindre gunstig enn andre, blant annet fordi han har skapt alle i sitt bilde og derfor er alle like mye verd.

Gud opptrer ikke usaklig eller urimelig når han behandler mennesker, det er jo for eksempel slik at frelsen i Kristus er åpen for alle uavhengig av kjønn og etnisitet.

Et viktig prinsipp er prinsippet i Galaterne om at alle er like i Kristus: ”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.”

Etter min mening må vi derfor konkludere at Gud ikke diskriminerer.

For det andre har jeg lyst til å kommentere noen momenter ved bibeltekstene Østerberg bruker til å argumentere for hvorfor kvinner ikke skal være prester.

Her er ikke rom for alt, så jeg vil anbefale han og andre å lese en god artikkel Odd Bondevik skrev i sin tid om spørsmålet om kvinnelige prester.

1. Kor 14,33b-38 er ofte brukt som et bibelsted for å argumentere mot ordinasjon av kvinner til prestetjeneste. I min Bibel er ikke noen av ordene som vanligvis brukes for ledere av menigheten nevnt en eneste gang, nemlig tilsynsmann, forstander eller eldste.

Hvis det er Paulus som virkelig har skrevet dette (og ikke at det er et senere tillegg slik mange forskere vil mene) så snakker han ikke om prester eller hvordan et kirkelig lederskap skal ordnes.

Konteksten handler om profeti og tungetale, slik det blir oppsummert i vers 39 og 40. Og er det ikke rart at Paulus ikke nevner formaningene i 33b-36 i oppsummeringen hvis dette virkelig var viktig for ham?

I kapittel 14 har han lagt ut om viktigheten av profetisk tale og tungetale, og det er viktig for ham å oppsummere det i 39-40. Hvorfor er formaningene i 33b-36 utelatt?

Når det gjelder det språklige, står det at kvinner skal tie (gresk: sigao= være stille, slutte å snakke) og at det ikke er tillatt for dem å tale (gresk: laleo= å snakke, å si).

Disse ordene gir meg assosiasjoner til simpelthen å snakke, si noe, bable, skravle osv. Det hver og en av oss gjør i det daglige når vi snakker med andre. Det gir meg ikke assosiasjoner til undervisning eller forkynnelse.

Det står at ”Hvis de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme” og ordet lære (gresk: manthano= å lære) er den type læring man gjør når man er i en prosess av å forstå noe.

Læring her forstås som en ”passiv” aktivitet der kvinnen ønsker å erverve seg ny kunnskap, ikke læring som i at hun underviser eller gir videre læring. Rent språklig tror jeg derfor teksten ikke åpner opp for å konkludere med at kvinner ikke kan være prester, ei heller kan vi forstå teksten dithen at kvinner ikke kan undervise.

Hvis det er Paulus som har skrevet vers 33b-36, og at dette ikke er et senere tillegg, må vi også forstå adressatene og konteksten de er i. Det kan jo tenkes at Paulus skriver til kvinnene i Korint som bruker å skravle når menigheten samles, og at dette virker hemmende og forstyrrende på de andre. Hvis dette er situasjonen i Korint, er det ikke rart at Paulus ønsker at de skal tie og og ikke snakke under gudstjenesten.

Når det gjelder teksten i 1.Tim 2 er det mye som kan skrives og sies om den teksten også. Jeg må her begrense meg til å peke på noen momenter som kan være relevante. Hvis denne teksten er ment som et generelt læreforbud for kvinner, må de som tolker teksten dithen også, overført på vår kontekst i dag, nekte kvinner adgang til misjonærtjeneste, kateketstillinger, konfirmantundervisning, søndagsskoleundervisning osv. i tillegg til prestetjenesten. Her må man være konsekvent og ikke bare applisere bibelteksten på prestetjenesten.

1.Timoteus regnes av mange som deutero-Paulinsk (altså ikke skrevet av Paulus selv, men av noen av hans etterfølgere). Også her må vi forstå bakgrunnen og settingen brevet er skrevet i, og mange forskere vil peke på at brevet blant annet er skrevet for å hindre utbredelse av gnostisk tankegods.

Noen vil peke på at 1.Tim 2:11-15 er en tekst som reflekteres av denne situasjonen og er skrevet for å hindre videre spredning av disse gnostiske tankene.

Til slutt noen ord om hvordan de med en annen konklusjon enn Østerberg omtales.

Vi som er for kvinnelige prester leser Bibelen også, og vi tar den på alvor. Jeg har en generell innstilling om at jeg skal bøye meg for Gud og hans bud. Jeg verken forakter eller avskriver budene i Bibelen, og jeg ser på meg selv som en person som står på Bibelen.

Ja, jeg har til og med hørt fra andre at jeg er en person som tar Bibelen og dens bud på alvor. Skal du som er mot kvinnelige prester ha enerett på å tolke Bibelen riktig? For meg virker det som en noe arrogant tilnærming til sin egen hermeneutiske evne og innsikt.

Kvinnene i Det nye testamente er viktige aktører for utbredelsen av evangeliet (se f.eks Johannes 20,1-10 og Priskilla sin posisjon i Apg 18). Kvinner er også i dag viktige aktører for utbredelsen av evangeliet, og jeg vil gå så langt som å påstå at Den norske kirke hadde vært i enorm nød hadde det ikke vært for alle de flotte og dyktige kvinnelige prestene rundt omkring.

Helt til slutt: Jeg har respekt for de som kommer til den konklusjonen at man ikke skal ordinere kvinner til prestetjeneste. Men vi som kommer til en annen konklusjon må også bli respektert og ikke bli beskyldt for ikke å ta Bibelen på alvor. Det finnes faktisk også bibeltro, gudfryktige og Jesus-elskende kristne som er for kvinnelige prester.