Bibeloversettelse

Å oversette Bibelen er både viktig og vanskelig. Derfor har det med rette vært knyttet stor interesse til Bibelselskapets arbeid frem mot lanseringen av den samlede nye oversettelsen 19. oktober. Det nye testamente kom alt i 2005, mens oversettelsen av Det gamle testamente har tatt noe mer tid enn ventet. Nå er det like før resultatet blir kjent, og siden Bibelselskapet er den dominerende aktøren i bibelmarkedet, vil denne oversettelsen få mye å si for gudsforståelsen hos bibellesere i lang tid fremover.
I oversettelsesarbeidet har Bibelselskapet hentet hjelp fra forfattere som Karl Ove Knausgård, Jon Fosse, Inger Elisabeth Hansen og Håvard Rem. Det er modig gjort, og det kan være et godt grep. I de faglige vurderingene må naturligvis de teologisk kyndiges ord være avgjørende. Men forfattere, som behersker samtidsspråket bedre enn de aller fleste, vil utvilsomt kunne gi gode bidrag som fagteologene ikke nødvendigvis selv hadde kommet på. Samtidig er det aller viktigst at oversettelsen er tro mot grunntekstene, også om det medfører utfordringer for dagens lesere. Her vil vi understreke, i den vedvarende spenningen mellom å oversette en tekst ord for ord og å oversette med utgangspunkt i sammenhengen, hvor viktig det er at den pedagogiske oversettelsen ikke går ut over presisjonen i valget av ordlyd. 2005-oversettelsen av Det nye testamente har fått mye ros for sin nærhet til tekstgrunnlaget, samtidig som den er skrevet i et moderne språk.
Under tirsdagens pressekonferanse uttrykte Klassekampens litteraturanmelder Tom Egil Hverven glede over at den kommende bibeloversettelsen er et uttrykk for kirkens kulturåpenhet. Det er i så fall slett ikke uten videre noe godt tegn. Bibelselskapet har fått kritikk for oversettelsen av Maria som ung kvinne i stedet for jomfru i Jesaja 7:14, og kritikerne har mistenkt at dette i realiteten er en oversettelse med kirkepolitisk bakgrunn. Denne kritikken har Bibelselskapet tilbakevist. Det blir derfor spennende å se oversettelsen av Det gamle testamente i sin helhet i lys av dette.
Den samme Hverven kritiserer overfor Klassekampen dem som stod bak Bibelselskapets oversettelse i 1978. Hverven mener disse teologene var for opptatt av å finne forenklede forklaringer, og bekrefter med det noe av den kritikken som ti år senere førte til utgivelsen av Norsk Bibels oversettelse. Hverven er ingen tilhenger av å nedtone de sidene ved Bibelen som ikke er umiddelbart forståelige eller tilgjengelige for leseren, og avviser en lesning av Bibelen som kun tar med seg dens vakre ord om kjærlighet. Hverven understreker at «det er heller ikke alt som er sant som er positivt», og understreker dermed at Bibelen også omhandler livets mørkere sider.
Selv om vi ikke slutter oss til alle Hvervens konkrete vurderinger, merker vi oss denne respekten for Bibelens egenart. Den kunne vi trenge mer av blant de mange som hevder å operere i tråd med kristen tro og tanke.