Bekymringer som lammer

«Løft hodet, for deres forløsning er nær» (Luk 21:28).

Sofaen er god å sitte i. Men jeg føler meg ikke vel. I dag viser nyhetsreporterne rystende bilder. Jeg ser traumatiserte flyktninger. Redde barneøyne. Røykskyer etter bombenedslag.

Jeg slår av TV-en og åpner en avis. Leser om en pastor i et fengsel. Prøver å leve meg inn i tankene hans. De farer urolig hit og dit. «Jeg valgte å følge Jesus. Jeg valgte å tjene ham. Men hva nå? Hva med Anja og barna?»

Dagen etter ser jeg inn i en kollegas alvorlige ansikt. Han har en trist melding om en venn av meg: «Nå erNN til utredning. Det ser ikke lyst ut.» Jeg blir helt satt ut. «Er det sant?»

Arbeidsdagen går sin gang. Men jeg kjenner meg ukonsentrert. Kriser, angst, sorg og død kaster mørke skygger over tankelivet. Bekymringer for barn og barnebarn dukker også opp. De skal leve videre i denne skakk-kjørte verden. Møte smertefulle dager. Og i tillegg til alt vondt vil de bli fristet av «djevelen, verden og sitt eget kjød» til det som er ondt.

Det var på en slik tung dag jeg leste Jes. 35. Det ble som en soloppgang. Tekstens malende bildespråk gikk meg til ryggmargen. Ørkenlandskap skal forvandles til en rosenhage. Sykdommer og funksjonstap skal forsvinne. Planter og dyr skal nyskapes og preges av spontan jubel. All ondskap skal kveles. Sorg og sukk skal fly. Guds folk får gå på kongeveien, den hellige veien. De er for evig i Guds omsorg. Frustrasjoner og fristelser er historie.

Hjemkomsten fra fangenskapet i Babel lå ennå i framtiden da Jesaja skrev. Men da tiden kom for dem, var jubelen deres bare et ekko av noe enda lenger framme. Begivenhetene pekte mot Jesus Messias. Da han sto fram, begynte han straks å virkeliggjøre Jes 35. Han åpnet blindes øyne, lukket opp døves ører, fikk lamme til å springe og stumme til å juble (Matt 11:4-6). Jes 35 utfoldet seg midt iblant dem. Så pekte han helt fram. Det skal komme et klimaks. «Løft hodet, for deres forløsning er nær» (Luk 21:28).

Etter lesningen sa jeg til meg selv: «Store ting.» Jeg er privilegert. Jeg har lært å kjenne Jesus. Han er Skriftens Herre. Han skal oppfylle Jes 35 – fullt ut. Det han gjorde i påskeuka, har allerede gitt meg forsmaken. En dag blir alt nytt. Da er tungsinnets dager over. Takk og lov.

Frodig liv og fargeprakt

der hvor alt var øde!

Ørkenlandet skifter drakt,

nå gror liv av døde!

Marken jubler, hør dens lyd!

Kilder bryter fram med fryd.

Overflod av grøde.

Vær frimodig, Gud er nær,

din fiendes dommer!

Døve hører, blinde ser,

her er gledens sommer!

Hender løftes, lamme går.

Engstelige livskraft får.

Se, hans frelse kommer!

Stumme feirer jubelår.

Tørste finner drikke.

Hellig er den vei de går,

rovdyr finnes ikke.

De forløste bryter ut:

Ære være nådens Gud!

Sorg og sukk må vike.

Amen.

1 Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Som liljen skal den blomstre og juble, ja, rope av fryd. Libanons herlighet har den fått, Karmels og Sarons glans. De skal få se Herrens herlighet, vår Guds glans. Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp.

6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken.

7 Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og siv. Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill.

9 Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, de som Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.

Trenger du mer åndelig påfyll?