Arven etter Nagasaki

Den japanske byen Nagasaki er det siste stedet i verden der atomvåpen har blitt brukt. Kommer det til å forbli slik?

Denne uken har stått i røyksoppenes tegn. Vi har sett bildene i stort sett alle medier. Fotoene av de to sopplignende atomskyene som reiste seg som en søyle mot himmelen ­etter at amerikanerne i 1945 brukte kjernefysiske våpen mot ­Japan i krigens sluttfase.

Torsdag var det 70 år siden den første atombomben falt over Hiroshima. Og i morgen er det tid for å markere atomangrepet mot Nagasaki som skjedde tre dager etterpå.

For et par år siden besøkte jeg Nagasaki og fikk der en av de sterkeste reiseopplevelse jeg noen gang har hatt. Det er en ting å lese om atomangrepet og se bildene av det. Men å selv besøke nullpunktet for atombombenedslaget - eller hyposenteret som det kalles på fagspråket - det er noe ganske annet. Eller å gå rundt på atombombemuseet og se de bevarte gjenstandene som vitner om de enorme destruktive kreftene som ble sluppet løs denne sommerdagen.

LES: Åpen for å støte kristne

Men det som også gjorde sterkt inntrykk på meg var å kjøre sporvogn gjennom Nagasaki. I den samme trikke­traseen som gikk der bomben falt syv tiår tidligere. Se på mennesk­ene rundt meg. Forestille meg hvordan det var der på for­middagen den 9. august 1945. Mens Nagasakis innbyggere fortsatt var lykkelig uvitende om hvilken fare som truet dem fra oven. I minuttene og sekundene mens et amerikansk bombefly sirklet over byen i stor høyde.

Nagasaki var faktisk ikke amerikanernes førstevalg som mål for den atombomben som skulle slippes over Japan denne­ augusttorsdagen. Bombeflyets opprinnelige mål var byen Kokura. Der hadde flyet sirklet en god stund mens mannskapet holdt fingeren på avtrekkeren. Men store ­deler av ­Kokura lå skjult av røyk fra branner i en naboby som hadde­ blitt bombet dagen før. Uten en klar observasjon av målet ville man ikke slippe atombomben. Flygerne satte ­kursen mot Nagasaki og innbyggerne i Kokura hadde dermed blitt reddet fra ufattelige lidelser. Uten selv å ha en anelse om det.

Men også over Nagasaki hadde amerikanerne problemer med sikten. Her lå byen skjult under et lag av skyer. Like før hele bombetoktet måtte avbrytes oppstod det et hull i skydekket. Opp i det hullet ble bomben droppet.

LES: Når folket er kirke

Et intenst lysglimt, en enorm trykkbølge, en sopplignende røyksky mot himmelen - og så er flere titusen menneskeliv utslokket. Mange av dem forvandlet til aske i løpet av brøkdelen av et sekund. Eller i enkelte tilfeller bare til en skygge mot en murvegg. Så intens var varmeutviklingen fra den kjernefysiske eksplosjonen.

Var bombene mot Hiroshima og Nagasaki forbrytelser mot menneskeheten? Eller var de nødvendige for å få Japan til å overgi seg? Meningene er delte. Selvfølgelig. Dette er sær­deles vanskelige etiske spørsmål. Om liv og død. Men også om krig og fred.

Faktum er i hvert fall at bomben mot Nagasaki fikk slutt på krigen. Stilt overfor et hittil ukjent våpen som først hadde lagt en by i grus, og så en til, hadde den japanske militærregjeringen bare et valg. Betingelsesløs kapitulasjon.

Sannsynligvis hadde enda flere liv gått tapt dersom Andre verdenskrig hadde fortsatt. Og antagelig har atomvåpnene også forhindret utbruddet av en tredje.

For hadde den kalde krigen forblitt kald dersom det ikke var for terrorbalansen mellom atommaktene USA og Sovjet? Jeg er sterkt i tvil. Atombombenes avskrekkende effekt har bidratt til å forhindre en ny verdenskrig i de 70 årene som nå har gått siden Nagasaki.

Samtidig representerer kjernefysiske våpen det mest effektive produktet som en fallen menneskehet har utviklet for å kunne slakte hverandre ned. Et ødeleggelsespotensial av apokalyptiske dimensjoner.

Måtte de aldri bli brukt igjen.

Et intenst lysglimt, en enorm trykkbølge, en sopplignende røyksky mot himmelen – og så er flere titusen menneskeliv utslokket.