Atomvåpnenes historie er fortsatt omstridt

Angrepene på Hiroshima og Nagasaki innledet den fredeligste perioden i historien. Atomvåpnene tvang stormaktene til å unngå krig, hevder militærhistorikere. – For lettvint, mener Nupi-forsker Sverre Lodgaard.

6. august ble atombomben første gang brukt i krig.

– Atomvåpnene kastrerte de store krigsmaktene. De gjorde militære konflikter mellom stormaktene umulig, sier Gunnar Åselius, som er militærhistoriker ved den svenske Forsvarshögskolan, til det svenske nyhetsbyrået TT.

– De har tvunget fram en dialogkultur med fokus på å forebygge krig. Som et resultat har vi hatt 70 år med fred mellom stormaktene, fortsetter han.

Færre døde

Sikkerhetspolitisk analytiker Fredrik Lindvall er på samme linje:

– Aldri har så få mennesker dødd i krig som i etterkrigstiden. Det er mulig å argumentere for at dette er en effekt av kjernevåpnene, sier Lindvall, som er ansatt ved Totalförsvarets forskningsinstitutt.

Han mener våpnene har vært krigsdempende.

Oberstløytnant og historiker Palle Ydstebø ved Forsvarets stabsskole slutter seg til de to svenskenes syn, selv om han innrømmer det er problematisk å si noe om hvordan historien ville utspilt seg uten den ødeleggende oppfinnelsen.

– Jeg tror det er rimelig stor sannsynlighet for at atomvåpnene har holdt stormaktene i sjakk, sier han til NTB.

Han sier USA og Sovjetunionen ble nødt til å tenke strategi på en annen måte enn før. Fordi atomvåpnene er så ødeleggende, handler strategien nå om å unngå krig.

Andre årsaker?

Men Sverre Lodgaard, ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener forklaringen er for lettvint.

– Det har ikke vært krig mellom stormaktene på 70 år. Det er et sammenfall av fravær av krig og det at atomvåpnene kom inn i verden, men årsaksforholdene kan være annerledes, sier han.

– Kort sagt, dette kan vi ikke vite noe sikkert om, mener han.

Han påpeker at det flere ganger var nære på en atomkrig, mest kjent er Cuba-krisen i 1962.

Uran og Plutonium

Det var om morgenen 6. august at Little Boy, en fire tonn tung uranbombe, ble sluppet over den japanske byen Hiroshima fra det amerikanske bombeflyet Enola Gay. Bomben eksploderte 580 meter over byen og dannet en enorm røyksopp.

Nesten hele Hiroshima ble jevnet med jorden og omkring 70.000 mennesker ble drept umiddelbart.

Tre dager senere, 9. august, ble plutoniumsbomben Fat Man sluppet over byen Nagasaki. Her døde omkring 40.000 mennesker umiddelbart. Flere døde senere av brann- og stråleskader og til sammen mistet rundt 200.000 mennesker livet på grunn av de to amerikanske bombene.

Kapitulasjon

USA ønsket å tvinge Japan til kapitulasjon, og planla egentlig en invasjon i november 1945. Men motstanden amerikanske soldater hadde møtt på Iwo Jima og Okinawa, viste at en invasjon ville bli en blodig affære.

Åselius mener en konvensjonell invasjon av Japan hadde kostet langt flere menneskeliv enn atomangrepene gjorde.

– Millioner ble spart, de fleste av dem japanske, mener han.

Først etter at Nagasaki var bombet, bestemte keiser Hirohito seg for å kapitulere.

Men Lodgaard mener historieforskningen viser at det ikke var atombombene som fikk Japan til å kapitulere.

– Den senere tids historieforskning viser at det som ble utslagsgivende for japanerne, var i første rekke den sovjetiske krigserklæringen og frammarsj i Øst-Asia, sier han.

Han mener den tradisjonelle historiefortellingen var i USAs interesse, siden landet ønsket å vise nytteverdien av våpenet som stormakten den gang var alene om. Fire år senere hadde Sovjetunionen også skaffet seg en plutoniumsbombe.