Amerikas åpne sår

Pastorsønn og potensiell presidentkandidat Ted Cruz vil samle 100.000 pastorer til kamp mot Planned Parenthood. Den siste tids oppblussede strid om organisasjonen viser at knapt noe spørsmål splitter amerikanerne så dypt som abort.

Sommerens store snakkis blant verdikonservative amerikanere er filmsnuttene som er produsert av Center for Medical Progress i California. De foregir å avsløre at USAs største tilbyder av «reproduktive helsetjenester» driver ulovlig og uetisk. Flere filmer skal underveis. Dagen har omtalt saken flere ganger, sist i forrige uke.

LES: Kjendispastor offer for Facebook-lureri

Frontene avtegner seg fort, og er gjenkjennelige fra flere tiårs abortkamp. De som er «pro life», er forferdet over skildringene av det som skjer på landets abortklinikker. De som er «pro choice», anklager abortmotstandere for å spre fordreid propaganda og true det man oppfatter som kvinners udiskutable rettigheter.

På overflaten er det et spørsmål om Planned Parenthood tjener penger på å selge organer fra aborterte fostre, og velger framgangsmåter som gir størst mulig utbytte. Det er i så fall lovstridig, men Planned Parenthood benekter bestemt at dette skjer - og har avvist at de omdiskuterte videoene faktisk dokumenterer dette. For dem som er prinsipielt imot abort, må dette spørsmålet likevel være av mindre betydning enn selve saken: Hver dag avsluttes 2.000-3.000 ufødte liv i USA. Når man hører Planned Parenthood-ledere fortelle for skjult kamera at de kan utføre aborter slik at vitale organer blir bevart og formidles videre til forskning for en neve dollar, vekker det grøss og gru.

Siden 1973 har abort vært lovlig i alle USAs 50 delstater. I januar dette året slo nemlig Høyesterett fast, i saken Roe vs. Wade, at kvinner har en grunnlovsfestet rett til abort. Det illustrerer hvor stor makt de ni dommerne i Høyesterett har i prinsipielle saker. Har de felt en dom, kan den bare overprøves av den samme domstolen. Dommerne sitter i utgangspunktet på livstid. De utnevnes av presidenten, men må godkjennes av Senatet. Dermed står de konservatives håp til å få utnevnt konservative dommere og slik få omstøtt dommen fra 1973.

Så langt har ikke det ført fram. Med en demokratisk president i Det hvite hus er det helt utelukket at det blir utnevnt dommere som vil gå tilbake til det ble opp til den enkelte delstat å avgjøre om abort skal være tillatt. Jimmy Carter, som gikk av i 1981, skiller seg ut i eget parti ved å uttrykke prinsipielle kvaler ved situasjonen for abortsaken.

– Det er det den eneste konflikten jeg i min karriere har hatt mellom politiske plikter og kristen tro, sa 90-åringen i sommer, ifølge New York Times.

LES OGSÅ: Nytt bilde av jøder i USA

Nå er det selvsagte blitt at demokratiske politikere med presidentambisjoner holder seg til Bill Clintons utsagn: Abort skal være «lovlig, trygt og sjeldent». I forbindelse med 42-årsdagen for Roe vs. Wade-dommen i år understreket Barack Obama at den «beskytter en kvinnes rett til å gjøre sine egne valg om sin kropp og sin helse og bekrefter en fundamental amerikansk verdi: Myndighetene skal ikke blande seg inn i våre mest private og personlige familieanliggender».

Kampen foregår likefullt på andre plan. Abortlovene varierer mye delstatene imellom. Strengest er det i Nord-Dakota, der grensen går ved uke seks i svangerskapet. Andre delstater har ingen formell øvre grense, eller setter den ved at fosteret er levedyktig, men før den tid er de aller fleste aborter uansett utført.

Verdikonservative republikanere kjemper for restriksjoner på abort. Med ett eneste unntak profilerer de 17 republikanerne som har meldt seg på racet fram mot neste års presidentvalg, et klart «Ja til livet»-standpunkt. En av dem, guvernør Scott Walker i Wisconsin, har signert en lov om obligatorisk ultralyd for kvinner som søker abort. En annen, tidligere Texas-guvernør Rick Perry, fikk nedlagt flere Planned Parenthood-sentre i sin hjemstat.

Nå har en tredje, senator Ted Cruz, som også er fra Texas, sendt ut et brev til 100.000 pastorer. «Den siste tids avsløring av Planned Parenthoods barbariske praksis med å høste kroppsdeler fra uskyldige babyer og selge dem til høystbydende, har utløst et presserende behov for å stoppe skattebetalt støtte til denne institusjonen», skriver pastorsønnen.

De 528 milliarder dollarene (over 4 milliarder kroner) som Planned Parenthood årlig mottar i offentlige overføringer, skal ikke finansiere abortinngrep. For motstanderne er organisasjonen likevel et symbol på det de ser som ondskapen i landets «abortindustri». Cruz omtaler USAs abortpraksis som et Holocaust. – Slaget vi står overfor er ikke politisk, det er åndelig, sier Cruz. Onsdag 9. september ønsker han at tusenvis av menigheter skal samles til en faste- og bønnedag for å bevege hjertene til menn og kvinner i ledende posisjoner til å «stemme for å avslutte slaktingen av uskyldige».

Cruz er langt fra den mest sannsynlige republikanske presidentkandidaten under neste års valg. Men initiativet illustrerer, sammen med en bølge av andre reaksjoner mot Planned Parenthood de siste ukene, at abortsaken fortsatt har stor kraft i amerikansk politikk.