Alt på hodet
Gud tenker ikke som oss. Vi så i går på hvordan vi gjerne legger vekt på helt andre ting enn Gud når det gjelder utvelgelse.
1. Korinterbrev 1:26–28 understreker dette svært tydelig: «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er....»
Vi ser det samme i historien med David.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da profeten Samuel kom for å salve Israels konge blant Isais sønner, var ikke David bedt om å komme hjem til mønstringen engang.
Og Herren må si til Samuel, som trodde den utvalgte var Davids bror Eliab: «Se ikke på hans utseende og høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» (1. Samuelsbok 16:7)
Det handler ikke om hva vi kan utrette, men om hva Gud får utrette gjennom oss. Derfor gikk ikke David mot Goliat i egen kraft, men i «Herrens, hærskarenes Guds navn».
Så ble det også seier! Når det gjaldt å berge vår sjel, var det bare én Gud kunne bruke: Sin egen Sønn!
