Abortloven ligger på bordet

Det koster Erna mye å møte KrF på kravene, og hun er ved gjentatte anledninger tydelig på hva hun mener. Erna er ikke bare partileder, men også statsminister. Hun er vant til å veie sine ord på gullvekt.

Aldri før har en statsminister som ikke er fra KrF snakket om sorteringssamfunnet slik Erna Solberg gjør. KrF har nå en enestående sjanse til å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge, hvis vi velger rett vei på fredag.

Venstresiden i KrF jobber hardt nå om dagen for å trekke i tvil at abortloven er det viktigste som ligger på bordet dersom KrF går i regjeringsforhandlinger med Solberg-regjeringen.

Ingen trenger å tvile på hverken KrFs eller Erna Solbergs intensjoner. En samlet Høyre-ledelse ønsker å gi KrF gjennomslag for å få en slutt på tvillingaborter og å få bort Abortlovens sorteringsparagraf (§2c). KrF-medlem Nils-Petter Enstad er respektløs nok til å kalle dette for «en bløff», «en tilfeldig bemerkning», «en myte», ja, endog et «bedrag» (Dagen, 25.10.2018).

Erna Solberg mener alvor. Selvsagt gjør hun det. Ifølge henne er det «ikke veldig omstridt» å få gjennom et forbud mot tvillingabort i Høyre. Hun sier ærlig at det vil være mer krevende å få gjennomslag for å fjerne sorteringsparagrafen.

Men dersom hun hadde trodd det var umulig, ville hun ikke ha nevnt det! Det koster Erna mye å møte KrF på kravene, og hun er ved gjentatte anledninger tydelig på hva hun mener. Erna er ikke bare partileder, men også statsminister.

Hun er vant til å veie sine ord på gullvekt. Og: Nå på mandag bekreftet Høyres parlamentariske leder at Erna har mandat fra hele stortingsgruppen til å forhandle og gi KrF disse gjennomslagene.

Etter KrFs og Ernas utspill, fastholdt både Venstre og Fremskrittspartiet sine primærposisjoner. Det overrasket ingen. Siv Jensen uttalte to ting: 1. At hun vet hvor viktig dette er for KrF. 2. At kvinnens rett til selvbestemt abort må ligge fast. (Det vil den gjøre. Vi snakker her om senaborter som ikke er selvbestemte, men nemndbehandlede.)

Venstres stortingsgruppe er delt i spørsmålet om tvillingabort. Tvillingfaren Abid Raja (V) sier at han vil kjempe for at Venstre vil gi KrF gjennomslag i tvillingabortspørsmålet. Partienes primærstandpunkter blir alltid justert eller må vike når man går i reelle forhandlinger. Hverken Venstre eller Fremskrittspartiet har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav.

Erna Solberg har fra første stund vært tydelig på at dette er et utspill der hun uttaler seg som Høyre-leder, og i enighet med hele Høyres ledelse. Dette er ikke regjeringsforhandlinger, og ingen kan love noen en seier før forhandlingene mellom fire partier er i gang. Senere gjentok hun dette budskapet, noe som ble slått opp i mediene som om hun modererte seg. Det gjorde hun ikke.

Alle vet at man ikke kan forhandle før forhandlingene er i gang. Derfor må vi satt i gang de forhandlingene! KrF har nå en unik mulighet til å gjøre en historisk forskjell i Norge, fullt på høyde med den gang KrFs sosialminister Egil Aarvik fikk innført Folketrygden i Norge i 1966.

Det som KrF ønsker, er sammenfallende med hele Høyre-ledelsens egne, personlige ønsker, men de trenger KrFs hjelp for å få det gjennom. Det er stor forskjell på hva KrF kan oppnå i og utenfor regjering. Det er derfor vi må gå inn i regjeringen.

En ting er sikkert: Det er komplett umulig å få Arbeiderpartiet til å flytte på et komma i abortloven. Senest nå på mandag demonstrerte de det, ved å bli med på å arrangere en abortdemonstrasjon for sortering foran Stortinget, for å protestere mot endringene i abortloven som KrF vil ha gjennom. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er noe som er hellig i alle partier. I Arbeiderpartiet er det abortloven. I KrF er det selve livet.

Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF gjennomslag for en varig svekkelse av sorteringssamfunnet i Norge. Den eneste i vår tid. Denne sjansen kommer ikke igjen.

KrF kommer ikke til å oppnå så mye som 1 cm i abortsaken i møte med Arbeiderpartiet. Ikke 1 millimeter en gang. Null håp. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse».

Dersom KrFs venstreside mot formodning skulle ha rett i at KrF vil mislykkes med å få disse to viktige gjennomslagene med Ernas regjering, kan KrF heller gå i regjering med de rødgrønne. Det er nemlig en annen viktig forskjell mellom KrFs to veivalg: Hvis vi går til de borgerlige for å forhandle først, kan vi gå til de rødgrønne etterpå. Det har nestlederne i KrF vært klare på fra første stund.

Dersom vi nå bare kaster Ernas regjering og går til de rødgrønne først, kan vi bare glemme å møte noe tillit og velvillighet hos de blå etterpå dersom forhandlingene med de rødgrønne feiler eller det blir for vanskelig å leve med et SV med vetorett. Da vil vi ha gitt KrFs forhold til Høyre et banesår – og det helt unødvendig.

KrF har nå en enestående sjanse til å få endret abortloven i Norge. Den sjansen er vi forpliktet til å gripe. Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

Jeg tror Erna, og hele hennes stortingsgruppe, mener fullt alvor. Det står om regjeringens liv, og det står om menneskers liv - og Erna vet begge deler godt. «Abort er et spørsmål om liv eller død,» sa hun rett ut i kampen for legers samvittighetsfrihet i 2013. Ingen har hørt Jonas Gahr Støre si noe tilsvarende. Aldri noen gang.

Til syvende og sist er det to ting alt kommer an på:

1. I hvor stor grad kan vi tro at Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad mener alvor med sine utspill? Jeg tror dette er ramme alvor for dem begge.

og 2. I hvor stor grad kan vi tro at de borgerlige partiene er villige til å inngå smertefulle kompromiss med KrF for å forbli i regjering? Jeg tror vi kan stole på at den viljen er stor. Meget stor.

Jeg kommer til å bruke alle mine krefter denne uken på å sørge for at Erna Solberg får denne éne sjansen til å gi KrF et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Et solid KrF-avtrykk i Norges historie.

Dette er ikke et spill. Det er en kamp som handler om hvilket samfunn vi vil ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har. Den kampen skal KrF vinne.