Å kjenne stemmen
Mor og avkom kan nok komme bort fra hverandre, men når den ene roper, kjenner den andre igjen mors stemme – eller avkommets stemme – med det samme.
Når jeg vil slappe av litt foran fjernsynsskjermen, og ikke ønsker å bli engasjert verken av debatter eller intriger, liker jeg å se på naturprogram om dyreliv. Det finnes kanaler som stort sett sender slike program.
Særlig synes jeg det er fascinerende å se program som handler om samspillet mellom foreldre og avkom i naturen. Store gnu-flokker på Afrikas savanner, store pingvin-flokker på isen i Antarktis, store flokker med sel av forskjellige slag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mor og avkom kan nok komme bort fra hverandre, men når den ene roper, kjenner den andre igjen mors stemme – eller avkommets stemme – med det samme. Jeg hører ikke forskjell, der jeg sitter i stolen min, men det gjør den og de det gjelder.
Jesus bruker den samme erfaringen når han sier: «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg» (Joh 10, 27). Vi kan kjenne ham på stemmen, og han kjenner oss på vår stemme.
