25 år i sorg og glede

Selv om de har sittet på tronen i fredstid, har dronning Sonja og kong Harald betydd mye for det norske folk 
i kriser og 
tragedier.

– Han var det første offeret for krigen, for han fikk hjerteinfarkt da han så på TV. Han var hellig overbevist om at den tredje verdenskrig hadde brutt ut, og det ville han ikke være med på, sier kong Harald i NRK-serien «Konge og dronning i 25 år».

Serien tar blant annet for seg de siste timene og minuttene til kong Olav, og dagene som fulgte deretter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var altså en global krise som gjorde at kong Harald tok over som konge i 1991.

Hvor uforberedt han enn var, har kongen og dronningen vokst inn i rollen og betydd mye for nordmenn i årene som skulle følge.

LES:Fotografens favorittmotiv

Gråt med folket

I senere år har det norske folk fått erfare hva kongeparets tilstedeværelse har betydd i kjølvannet av tragedier og kriser.

– Som noe av det aller mest minneverdige i disse 25 årene og som har gjort størst inntrykk på meg, vil jeg trekke fram kongefamiliens og spesielt Kongens funksjon i dagene etter 22. Juli 2011, sier Kjell Totland, mangeårig kongeekspert for Se og Hør. Nå dekker han kongestoff for TV2.

77 mennesker mistet livet, mange av dem var ungdommer. Norge var i sorg, og kong Harald gråt med folket. Totland omtaler kongen som ikke bare landets konge, men landets «far, ektemann og bestefar», og viser til Kongens tale under minnemarkeringen i Oslo Spektrum.

– Jeg tror svært mange med meg alltid vil bære med seg dette øyeblikket. Kongen som sørget og gråt sammen med oss ble et samlingsmerke nettopp slik hans far og farfar var det under krigen, sier Totland.

Guds velsignelse

Ingen i Presse-Norge har fulgt kongefamilien så tett som nettopp Totland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I embeds medfør har jeg hatt den store glede å kunne følge kong Harald og dronning Sonja tett i alle disse 25 årene - og det har vært utrolig mange minneverdige øyeblikk. Generelt vil jeg si at det har vært spennende å se hvordan de to sammen og hver for seg har gitt alt for Norge i sin gjerning - og deres enestående evne til å speile våre norske fellesverdier, forteller kongeeksperten.

Han husker spesielt signingen i Trondheim 23. juni 1993.

– Det at Harald og Sonja selv ønsket Guds velsignelse av sin gjerning som kongepar, jeg var selv til stede i Nidarosdomen - og det var en skjellsettende opplevelse. Ja, det var faktisk der og da jeg takket ja til tilbudet om å jobbe med dette stoffområdet på heltid, minnes Totland.

– Hjertelig og folkelig

18. januar, nesten på dagen 23 år etter at kong Harald måtte stå frem som landets nye konge, rammet en voldsom brann Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane.

Sterk vind førte til at den ustyrlige brannen til slutt skadet 60 bygninger, der 42 av dem ble totalskadd. Den største tettsted/bybrannen i Norge siden Andre verdenskrig var et faktum.

Fem dager etter at de første flammene hadde antent et bolighus i Kyrkjeteigen kom kongeparet til bygda for å vise sin støtte overfor de 1.200 innbyggerne.

– Det var en sterk opplevelse for oss som hadde jobbet så hardt med å slukke flammene å se den empatien kongeparet viste, sier Gaute Johnsgaard, brannsjef i Lærdal.

Den enorme innsatsen fra brannmannskap, Sivilforsvaret, Røde Kors og sivile gjorde at ingen menneskeliv gikk tapt, og den aller mest verneverdige bebyggelsen ble reddet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Han takket oss for innsatsen, og hadde satt seg godt inn i situasjonen, forklarer brannsjefen, som selv snakket med kongen.

– Hvordan vil du beskrive kong Harald?

– Han er hjertelig, folkelig og nedpå, sier Johnsgaard.

Moral

Det var ingen selvfølge at kongeparet skulle dukke opp, mener Tom Stian Finden Nundal (28).

Han så farens hus brenne ned. Selv mistet han mange av sine personlige eiendeler.

– Det var overraskende og bra at kongeparet kom. Det betydde mye for oss i Lærdal at de viste oppmerksomhet, sier Nurdal.

Både gjennom nyttårstaler og tilstedeværelse blant folk har Kongen blitt en veiviser, mener kongeekspert Totland.

– Han har på mange måter blitt en moralsk veiviser for sitt folk i ordets aller beste forstand. Og helt uten å moralisere, sier Totland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fiske-kamerat

For rådmannen i Lærdal har Kongen blitt mer enn en fjern skikkelse fra tv-skjermen. Flere ganger på åttitallet hadde han gleden av å fiske sammen med ham i Lærdalselva.

Her har kongefamilien drevet med laksefiske i mange tiår. Kong Harald har også vært en ivrig deltaker på hjortejakt i Lærdal.

Rådmann Alf Olsen har vært «kleppar», en medhjelper under fiske, for Kongen.

– Jeg har vist ham fiskeplasser, hjulpet med redskaper, og ellers vært en medhjelper når Kongen har fisket laks og ørret. Når man går langs elva og fisker kommer man tettere inn på hverandre, forteller Olsen.

I 1996 ble Norsk Villakssenter åpnet i Lærdal, og kong Harald ble utnevnt til æresmedlem.

– Under åpningen sa Kongen at han hadde to dronninger. Sonja, og fiskeplassen han har oppkalt etter henne. Her har han stått mange timer og fisket etter sjøørret, forteller Olsen.

Også kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise har vært med å fiske i Lærdalselva.

Humor og empati

Men for to år siden, da deler av bygda ble lagt i aske, fikk folk se en annen side ved kongeparet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Bygda var i en vanskelig situasjon. De viste at de brydde seg. Det hadde en viktig signaleffekt for oss at de stilte opp, og de viste nasjonen hvor dramatisk dette var.

– Hvordan vil du beskrive Kongen?

– Han er kunnskapsrik, har humor og er en omgjengelig mann når du kommer inn på ham. Jeg opplever han som en person som viser empati. Det er kjekt å være i selskap med ham, sier Olsen.

Mindre mannsdominert

At kong Harald har en egen fiskeplass oppkalt etter sin kone sier noe om humoren som preger Kongen. Men det sier også noe om den måten de står sammen på.

Hoffreporter Totland mener de to har jobbet godt sammen.

– Jeg vil berømme kongeparet på måten de har modernisert det norske kongehuset, og ført det inn i en ny tid. De to har arbeidet sammen som et team og gjort institusjonen langt mindre mannsdominert og militær enn før. Et nytt bevis på det er jo at de i fjor, som det første kongehus i verden, tilsatte en kvinnelig hoffsjef - helt uten militær bakgrunn.