Vest-Afrika frykter matkrise etter ebolautbruddet

Områder i Vest-Afrika kan i løpet av våren stå overfor en alvorlig matkrise som følge av ebolautbruddet. Rundt 1,3 millioner mennesker kan bli rammet.

Sykdommen har ført til store ringvirkninger for hele samfunnsstrukturen i de tre verst rammede landene. Innen mars kan det være snakk om ytterlig en alvorlig krise, nemlig tilgang på mat.

– I en spørreundersøkelse i de berørte områdene svarer 70 prosent at de nå må klare seg med kun ett måltid om dagen. Tidligere hadde de to eller tre, sier Marga Ledo Souto fra organisasjonen Acaps, som samarbeider med norske Flyktninghjelpen.

Områdene hvor sykdommen har slått hardest ut i Liberia, Guinea og Sierra Leone, er også de mest produktive jordbruksområdene. Nå kan økte priser, nedgang i handel og dårligere avlinger bidra til å undergrave den allerede sårbare matsituasjonen, ifølge Acaps.

Matvaremangel

For å hindre ebolaviruset i å spre seg, ble det innført en del tiltak i lokalsamfunnene. Grenser ble stengt, det ble restriksjoner på å bevege seg, folk ble satt i karantene eller fikk portforbud.

Det har i sin tur ført til at mange ikke kan gå på jobb, og at familiene mister inntekt. I tillegg ga det mangel på arbeidsfolk som kunne jobbe på markene, og det medførte dårligere innhøsting i september og oktober.

– Folk er ikke villige til å flytte på seg, de er redde. I tillegg kommer de offisielle restriksjonene, sier Souto.

Resultatet er panikk-kjøp, mangel på matvarer, økte priser på basisvarer og råvarer, advarer hjelpeorganisasjonen i et notat. Det har også brutt ut voldsepisoder på grunn av den spente situasjonen.

M istet inntektskilde

Minst 20 prosent av befolkningen i de verst rammede ebola-områdene i Sierra Leone og Liberia vil lide under såkalt matusikkerhet i løpet av våren, opplyser Acaps. Sårbare grupper kan oppleve det som betegnes som matkrise.

– Vi er ikke der ennå, det er ikke en sultkatastrofe. Men hvis dette ikke endrer seg, vil det bli et alvorlig problem innen mars, sier Souto.

Ofte er det familier hvor den som hadde hovedansvar for å brødfø de andre, døde i epidemien. Svært mange av ebolaofrene var i alderen 15-45 år, og dermed den personen som var familiens inntektskilde.

– I tillegg lider disse familiene ofte av sosialt stigma. Folk er redde for å ha noe med dem å gjøre. Selv om de er i stand til å arbeide, får de ikke jobbe, sier Souto.

Mange familier var dessuten avhengig av at barna fikk et måltid på skolen. Nå er mange skoler stengt, og det kan ta flere måneder før de åpner igjen.

Fare for økt smitte

Nå må flere husholdninger ta i bruk alternative strategier for å få tilgang til mat. Mange tyr til mat av dårligere kvalitet, altså ensidig og mindre næringsrik kost. Måltidene blir færre og porsjonene mindre. Mange familier setter seg i gjeld for at de skal skaffe seg noe å spise.

Et problem er at restriksjoner på bevegelse legger hindringer for arbeidsliv, transport av varer og at markeder kan holde åpent. Et annet problem er at folk bryter restriksjonene på grunn av matmangel.

– Dersom folk må begynne å flytte på seg for å skaffe mat, er det fare for at ebola-epidemien igjen vil øke i omfang, sier Souto.

Hjelpeorganisasjonen mener den internasjonale innsatsen for ensidig har vektlagt den medisinske hjelpen. Souto mener det er viktig å få i gang matassistanse til karanteneområder og lette transport-restriksjoner for å få handelen i gang igjen.