Venner og kjærester av 22. juli-ofrene kan ha blitt oversett

Ven­ner og kjæ­res­ter av drep­te Ut­øya-ung­dom­mer kan ha blitt over­sett av hjelpe­ap­pa­ra­tet, fryk­ter psy­ko­lo­ger ved Sen­ter for Krise­psy­ko­lo­gi i Ber­gen. Nå blir de for førs­te gang tatt med i forsk­ning på sorg og tap.

Sen­te­ret har fått det na­sjo­na­le an­sva­ret for å fors­ke på de etter­lat­tes opp­le­vel­ser, re­ak­sjo­ner og be­hand­lin­gen de mot­tar fra helse­ve­se­net.

Både for­eld­re, søs­ken og ven­ner skal fylle ut et spørre­skje­ma tre gan­ger fram til ja­nu­ar 2015. Hen­sik­ten er å kart­leg­ge hvor­dan det går med jobb og skole, med søvn og annen dag­lig funk­sjon, sier forsk­nings­le­der Kari Dyre­grov til Ber­gens Ti­den­de.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For førs­te gang blir de etter­lat­te denne gan­gen spurt om å re­krut­te­re av­dø­des ven­ner og even­tu­el­le kjæ­res­ter, slik at også de kan for­tel­le om tapet og sor­gen de lever med, skri­ver avisa.

- Vi har en mis­tan­ke om at de ikke blir sett i hjelpe­ap­pa­ra­tet. I til­legg skal vi un­der­sø­ke om part­ne­re, for­eld­re, og søs­ken får nød­ven­dig hjelp og opp­føl­ging. Dette er det vik­tig å få til­bake­mel­din­ger om, sier Dyre­grov.

Hun sier til­bake­mel­din­ger fra ven­ner og kjæ­res­ter av de av­døde vil kunne gi ny kunn­skap om hvor­dan ung­dom­mer hånd­te­rer tapet av en jevn­ald­ren­de som de er glade i.

Håpet er at re­sul­ta­tet av forsk­nin­gen kan gjøre helse­ve­se­net bedre i stand til å iva­re­ta de etter­lat­te etter 22. juli-ter­ro­ren. (©NTB)