- Vanskelig å si om det vil føre til endringer
Allerede i 1984 ble omskjæring forbudt i Mali. Tidligere misjonær mener det er for tidlig å si om Tostan kan snu den utbredte praksisen i landet.
Kristin og Harald Nortug Tveit kom til Mali som misjonærer i 1984 og var der i 12 år. Den gang hadde akkurat nyfeminismen som sveipet over landet lyktes med et totalforbud mot omskjæring. Forbudet hadde imidlertid lite praktisk betydning, minnes Tveit som nå er hjemme i Norge.
- Det er sterkt å høre om erklæringen. Men når man har hørt lignende lovnader før blir man litt forsiktig. Det som ble vedtatt i 84 hadde ingen betydning for praksisen. I praksis er det nesten umulig for en kvinne å stå opp mot omskjæring, sier misjonæren.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun tror likevel at offentlige erklæringer kan være nyttige.
- Det er en styrke når grupper gjør det sammen. Det er jo den sosiale stigma som er problemet, man er ikke skikkelig kvinne hvis man ikke er omskåret, forteller Nortug Tveit.
Hele mennesket
I Mali praktiseres for det meste omskjæring av type I, selv om både type II og den aller verste type III forekommer. Den erfarne misjonæren kjempet selv mot omskjæring under sitt opphold i landet. Hun var fagansvarlig for et lese- og skriveprosjekt som i dag heter Helsehagen. I likhet med organisasjonen Tostan så de tidlig at man ikke kom noen vei med en ensidig kamp mot omskjæring.
- Vi måtte bry oss om hele mennesket. Dessuten så vi at det ikke var moren, men ofte svigermor eller andre som bestemte. Vi hadde en viss fremgang blant en del kristne, men mange menn fortalte at de var redd at noen eldre kvinner ville omskjære døtrene deres mens de var borte. DAGEN
