Utvalg: – Reservasjon bør avgjøres lokalt

Man ikke bør få reservasjon for å slippe å servere alkohol og svinekjøtt på sykehjem, mener statsråd Anniken Hauglie (H).

Nylig ønsket en muslimsk sykepleierstudent å reservere seg mot å servere svinekjøtt og alkohol mens han var i praksis i Osloområdet. Studenten begrunnet det i sin religion, men fikk ikke medhold i Rådet for sykepleieetikk, ifølgeSykepleien.no.

– Jeg synes nok at samvittighetskvaler skal være med enn det, stemmer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i overfor Dagen.

Tirsdag mottok hun en utredning om Samvittighetsfrihet i arbeidslivet fra et utvalg ledet av Bjørn Kåre Myskja, professor i etikk og politisk filosofi.

Samvittighetsutvalget ble til i fjor som en følge av den store debatten om reservasjon for fastleger mot å henvise til abort, og har hatt som oppgave å se på hvor vidt samvittighetsfriheten strekker seg i møte med arbeidslivet.

KrFs nestleder, Olaug Bollestad, er fornøyd med signalene fra utvalget.

– Dette er den første utredningen som ser på hvordan vi skal ivareta samvittighetsfrihet i norsk arbeidsliv. I et moderne demokrati som Norge er samvittighetsfrihet en viktig grunnverdi, sier Bollestad.

Religiøse problemer

Flere dilemmaer har sitt utspring i arbeidstakers religiøse eller moralske vegring mot bestemte arbeidsoppgaver. Statsråden mener at den religiøse dimensjonen er viktig.

– I et flerkulturelt samfunn med flere religioner vil det være flere problemstillinger og hensyn å ta. Det gjelder ikke bare muslimer og svinekjøtt, men kan også gjelde hinduer og oksekjøtt. Så er det mange som ønsker å reservere seg av ikke-religiøse grunner. Ved omskjæring av gutter kan det være legeetiske grunner, sier Hauglie.

Når det gjelder å servere mat og drikke, mener arbeidsministeren at pasientens behov må vektlegges, uavhengig av sykepleierens religiøse og moralske ståsteder.

– Hadde man pålagt den ansatte å spise det selv, hadde det vært en helt annen diskusjon. Men når man skal servere sykehjemsbeboere eller pasienter mat, synes jeg det er vanskelig å skulle påberope seg samvittighetskvaler. Dette er et typisk tema der man bør ha en dialog mellom arbeidsgiver og ansatt, sier Hauglie til Dagen.

Tre kriterier

At reservasjonsspørsmål bør tas på lokalt nivå, er et av poengene i utvalgets utredning.

– Lovregulering kan gi arbeidstaker for stor makt til å presse fram tilpasninger. Videre er det ofte ikke nødvendig fordi man kan få til gode ordninger lokalt, sier utvalgsmedlem, lege og forsker Morten Magelssen til Dagen.

Abortinngrep og vigsel av likekjønnet par eller fraskilte bør det fortsatt være lovfestet reservasjonsrett mot, mener utvalget. Og dersom aktiv dødshjelp innføres, bør man også få reservasjonsrett mot å utføre dette som helsepersonell.

Men i andre tilfeller bør spørsmål om reservasjon løses mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, mener de. Det kan gjelde alt fra å evaluere elever i skolen og følge barn til skolegudstjeneste, til å lese bønner for pasienter på sykehjem, servere på sykehjem og sendte asylsøkere ut av landet.

Utvalget foreslår tre kriterier for å vurdere reservasjon fra bestemte arbeidsoppgaver:

1) Bygger ønsket på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?

2) Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?

3) Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?

– Her er det snakk om skjønnsmessige vurderinger. Ved en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning er det ikke sikkert at de andre kriteriene oppfylles. Terskelen for reservasjon blir ulik fra sak til sak, sier utvalgsleder Bjørn Myskja.

Rettighetskonflikt

Hauglie understreker at samfunnet «både skal ivareta pasienters og innbyggeres behov for tjenester, og samtidig forsøke å håndtere ansattes samvittighetskvaler».

– Dette må regjeringen sette seg inn i og se hvordan vi skal behandle dette videre, sier statsråden.

Diskrimineringsvernet kan også slå inn i enkelte saker der folk påberoper seg reservasjonsrett, særlig når det skjer på grunn av kjønn, religion eller seksuell legning. Saker må måles opp mot samvittighetsfrihet og retten til privatliv, ifølge utvalget.

Samtidig fastholdes religiøse samfunns rett til å nekte å vie likekjønnede eller fraskilte. De har i dag lov til å nekte ansettelser i visse tilfeller på bakgrunn av seksuell legning. Utvalget utfordrer ikke dette.

Spiral-liberal

Etter reservasjonsdebatten raste for et par år siden, sendte helseminister Bent Høie ut nasjonale føringer om at fastleger ikke kan reservere seg mot å vise til abort eller å gi prevensjonsmidler. I stedetslipper de å signere på selve henvisningen.

Kriteriene utvalget nå foreslår kunne ha åpnet opp for begge deler lokalt, mener Menneskeverds informasjonsansvarlige, Maria V. K. Aanje.

Hun tror ikke at debatten om legereservasjon mot å henvise til abort vil blusse opp igjen av den grunn.

– Den debatten tror jeg er ferdig. Hadde utredningen kommet i forkant, hadde vi hatt et annet rammeverk for å diskutere reservasjon. Men slik debatten ble, tror jeg verken Bent Høie eller en kommende helseminister har lyst til å ta den opp igjen, sier Aanje.

Hun oppfatter imidlertid at utredningen gir en tydelig åpning for å innvilge reservasjonsadgang for leger som ikke vil sette inn spiral av samvittighetsgrunner alene.

– Det er positivt og spennende med tanke på rettssaken med den katolske legen i Sauherad som ble oppsagt av kommunen. Kanskje det kan gi føringer som kan styrke hennes sak i høst, sier hun.