Utdannes til funksjonell analfabetisme

Mange land i Afrika har et skolesystem «for alle». Men mangelfull lokal tilknytting og undervisning på annet enn morsmål, gjør kvaliteten på utdannelsen elendig.

Utdanning og helse er to av bærebjelkene i regjeringens utviklingspolitikk. Utdanning er også en av vinnerne i årets statsbudsjett, med en økning på over 500 millioner kroner, til en totalramme på 2,4 milliarder.

Bistandsorganisasjonen Digni synes økningen er bra. Samtidig ser de behovene for en kvalitetsøkning av den bistanden som faktisk gis.

LES OGSÅ: Bistandskutt kan ramme misjon

Forrige uke lanserte de en artikkelsamling om nettopp utdanningsbistand. Der pekes det blant annet på at kvaliteten i skolene i mange utviklingsland har vært negativ.

– Mange flere går på skolen, men kvaliteten er dalende. Det samme er læreryrkets status. Det blir stadig vanskeligere, ikke enklere, for statene å levere et godt velferdstilbud til befolkningen, til tross for økonomisk vekst. Den problemstillingen reflekteres det ikke over i stortingsmeldingen om utdanning, som kom tidligere i år, sier utdanningsrådgiver i Digni, Elizabeth Walmann.

– Vi vil kun lykkes dersom vi klarer å skape et lokalt eierskap til skolen. Bare på den måten kan utdanningstilbudet bli bærekraftig. Det innebærer at lokalsamfunnet, lærere og foreldre er involvert i utviklingen av utdanningstilbudet. Det innebærer lærebøker på morsmål.

LES OGSÅ: Regjeringen vrir bistandskronene mot utdanning

Fungerer ikke

Anders Breidlid, fra Høgskolen i Oslo og Akershus, har bidratt til boken med artikkelen om Cubas utdanningssystem. På lanseringen brukte han likevel mest tid på å understreke Walmanns poeng. Breidlid har også forsket på land i Afrika, der i blant Sør-Afrika. Blant annet der ser han at skolesystemet er bygd opp etter modeller fra vestlige land, det er ikke knyttet opp til lokal kontekst.

– Det har katastrofale konsekvenser. 1 av 29 elever som går ut av videregående skole er funksjonelle analfabeter. De kan skrive og lese, men har ikke det som behøves for å fungere i et moderne arbeidsliv. World Economic Forum slår fast at Sør-Afrika er verst i verden i undervisningen av matte og naturfag. Skoleplanene i landet er basert på modeller fra New Zealand, Australia og Storbritannia, sier han.

Breidlid forteller at det i Sør-Afrika har vært reaksjoner på dette, men lite er gjort for å faktisk endre skolesystemet.

– Det er ingen lærebøker på hovedspråkene zulu og xhosa. Det er helt uforståelig. Det er en faktisk kulturkollisjon mellom hjem og skole. Elevene møter en helt annen virkelighetsverden på skolen enn hjemme. De blir fremmedgjort.

LES OGSÅ: Solberg: - Utdanning er billetten til en klassereise

Dialog

Med på lanseringen var også fagdirektør i Utenriksdepartementet, Olav Seim. Han gav ikke mange svar.

– Jeg har ikke svarene på hvordan vi skal gjøre dette. Vi er i begynnelsen av en prosess, men kvalitet er en av hovedsatsingene. Det er et paradoks at enkelte steder i verden lærer flere barn å skrive og lese utenfor skolen, enn blant de som går på skolen. Det er store utfordringer vi står ovenfor, sa han.

Seim sa at de ville ha både langsiktig og kortsiktig perspektiv på kvaliteten. Satsingen på lærere er også en hjørnestein i kvaliteten. Men han kom Digni i møte.

– To ting er klart: det mangler kvalifiserte lærere og det er mangel på relevant læremateriell. Dette er to ting vi vil gå inn på, for det har vært en tendens til at dette blir feiet under teppe. Vi ønsker å bidra til et lærerløft i disse landene, sa han.

Han tror det å skylde på vestlig påvirkning alene er for enkelt.

Monolog

Etter møtet var Digni noenlunde fornøyd med UDs svar, men understreker at det er mye usikkerhet omkring hvordan regjeringen vil arbeide med å kvalitetssikre utdanningsinnsatsen.

– Det er stor avstand mellom toppnivå, hvor regjeringen operer, og bakkenivå, hvor utdanningstilbudet skal leveres. Det har vi utfordret dem på, sier Walmann.

Signalene som er kommet fra regjeringen er heller ikke presise. Regjeringen satser dessuten stort på internasjonal fundraising til utdanning.

– Det er naivt å tro at den globale utdanningskrisen kan løses gjennom fundraising. – I stortingsmeldingen er det kun et lite kapittel på fire sider, av totalt 56, som tar opp kvalitetssikringen av utdanning. Det gir ikke så veldig mye innsikt i hvordan regjeringen tenker å sikre kvaliteten. Med tanke på at regjeringen har signalisert en dobling av utdanningsbistanden fram mot 2017, er det desto viktigere å få en plan for kvalitet og bærekraft.