Ukrainske kirker har folkets tillit

Kirkene har bønnetelt på Maidanplassen og forhandlere rundt presidentens bord. Folkets syn på politikerne er derimot forvitret i korrupsjon.

- Kir­ke­ne bren­te sine fing­re for noen år til­ba­ke, for­tel­ler Bernt Gre­ger Olsen i Bi­bel­sel­ska­pet.

- Da støt­tet de en­kelt­kan­di­da­ter i pre­si­dent­val­get. Da Vik­tor Ja­nu­k­o­vitsj ble valgt for tre år siden hadde ikke kir­ke­ne noen kan­di­dat de støt­tet. Kir­ke­ne tar ikke side, de taler fre­dens og dia­lo­gens sak. En­kel­te pinse­le­de­re har vært svært kri­tis­ke til de sit­ten­de myn­dig­he­ter, men det har vært på grunn av kor­rup­sjo­nen. Det har ikke gått på po­li­tis­ke saker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fol­kets til­lit til kir­ke­ne og po­li­ti­ker­nes opp­le­vel­se av dem som uhil­det, har hatt ef­fekt. Bi­bel­sel­ska­pets styre­le­der i Ukrai­na, Gre­gory Ko­man­dant, sit­ter som en av to kir­ke­li­ge re­pre­sen­tan­ter, sam­men med op­po­si­sjo­nen rundt pre­si­den­tens bord og for­hand­ler om en løs­ning.

- Dette sier noe om hvor sen­tra­le kir­ke­nes rolle er blitt i Ukrai­na.

Kom­pleks

Gre­ger Olsen har vært i Ukrai­na 70 gan­ger de siste 20 årene. Han opp­gir lan­det som årsak til at han be­gyn­te i Bi­bel­sel­ska­pet. Han kjen­ner kirke­land­ska­pet godt, og gir Dagen en kjapp inn­fø­ring.

Da Ukrai­na fikk sin selv­sten­dig­het i 1991, brøt Fi­la­ret, den da­væ­ren­de ukrains­ke me­tro­po­li­ta­nen (leder for den or­to­dok­se kirke i et land), med pa­tri­ar­ken i Mosk­va. Det opp­stod da to or­to­dok­se kir­ker i lan­det. Fi­la­ret er i dag pa­tri­ark i den ukrainsk or­to­dok­se kirke.

- I dag er den rus­sisk-or­to­dok­se kirke stør­re enn den ukrains­ke, både i an­tall kir­ker og messe­del­ta­ge­re, for­kla­rer Olsen.

I til­legg er det en tred­je or­to­doks kirke, en så­kalt au­toke­fal kirke (selv­sty­ren­de), som også brøt med or­to­dok­se kirke i Russ­land. I or­to­doks teo­lo­gi kan kun mo­der­kir­ken er­klæ­re en kirke som selv­sten­dig, noe som ikke ble gjort med denne.

- Kir­ken er gans­ke liten, men står sterkt i vest­li­ge deler av lan­det.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En fjer­de or­to­doks kirke er uni­ert med Va­ti­ka­net. Dette stam­mer fra tiden da Ukrai­na lå under Polen. Kir­ken har or­to­doks li­tur­gi og ro­mersk-ka­tolsk li­tur­gi. Det fin­nes også en re­la­tivt stor ka­tolsk kirke i lan­det.

Gre­ger Olsen sier brud­det på or­to­doks side er vik­tig for å for­stå det re­li­giø­se land­ska­pet i dag.

- Den or­to­dok­se kirke fikk ikke samme rolle som i Russ­land. Der­med skap­te det et stort rom for pro­tes­tan­tis­ke kir­ker. Le­de­ren for Bi­bel­sel­ska­pet har for ek­sem­pel all­tid vært en pro­tes­tant, for ingen av de or­to­dok­se kir­ke­ne vil støt­te hver­and­res kan­di­da­ter.

De do­mi­ne­ren­de pro­tes­tan­tis­ke kir­ke­ne i lan­det er bap­tis­ter, to pin­se-ret­nin­ger og ad­ven­tis­ter. I til­legg er hele bred­den av ka­ris­ma­tis­ke me­nig­he­ter re­pre­sen­tert, samt tre for­skjel­li­ge, små, lu­thers­ke kir­ker.

Ån­de­lig sen­trum

Den or­to­dok­se kir­kes split­tel­se og en åp­ning for re­la­tivt fri re­li­gions­ut­fol­del­se, til for­skjell fra Russ­land, har gjort lan­det til et ån­de­lig sen­trum i re­gio­nen, mener Olsen.

- Slår man sam­men de or­to­dok­se har lan­det i dag ver­den størs­te or­to­dok­se kirke. De har ti tusen flere krist­ne me­nig­he­ter enn i Russ­land. De store se­mi­na­re­ne, kon­fe­ran­sen og le­de­ren kom­mer her­fra. I Russ­land følte de seg pas­set på og for­fulgt. de nyter stør­re re­spekt fra myn­dig­he­te­ne i Ukrai­na.

Gre­ger Olsen var i Ukrai­na for kun noen uker dager siden. Han sier år­sa­ke­ne til de­mon­stra­sjo­ne­ne er kom­plek­se og at det drei­er seg om mye mer enn EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det er blitt en kamp mot makt­mis­bruk og kor­rup­sjon. Det er eldre, fat­ti­ge og pen­sjo­nis­ter som de­mon­stre­rer, folk som har mis­tet alle sine so­sia­le goder. Ingen av po­li­ti­ker­ne har rene hen­der. De har latt seg kjøpe, for­tel­ler han.

Dagen

Fakta om uroen i Ukraina

*EU og Ukraina hadde forhandlet i flere år om samarbeid og frihandel da president Viktor Janukovitsj i november i fjor ga beskjed om at han ikke ville undertegne avtalen.

* Noen uker senere blir det klart at landet i stedet inngår en avtale med Russland, som tilbyr billigere gass og lån.

* Flere hundre tusen demonstranter har deltatt i protester mot regjeringen siden begynnelsen av desember. De ønsker et sterkere forhold til EU framfor Russland.

* Opposisjonen krever nyvalg før de vil avslutte demonstrasjonene.

* 28. januar gikk statsminister Mykola Azarov og hans regjering av.

* 6. februar lovet president Viktor Janukovitsj å gjennomføre en grunnlovsreform.

* 18. februar kom det til nye voldelige sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter på Uavhengighetsplassen i Kiev.

* 19. februar varslet EU at unionen er i ferd med å utarbeide sanksjoner mot Ukraina. President Janukovitsj og opposisjonen ble enige om det de kalte en våpenhvile. Kilde: NTB

Les også
EU forbereder Ukraina-sanksjoner
Les også
Minst 25 sivile drept i nye sammenstøt i Kiev
Les også
Obama: - Håper våpenhvilen holder i Ukraina