Uenige om skriftestol

Preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien er usikker på om det bør bli vanlig med skriftestoler i Den norske kirke. Kirkerådsleder Svein Arne Lindø ser gjerne at det legges til rette for det.

– Dette er ikke vanlig i våre kirker, og er noe ganske nytt. Men om privat skriftemål er lite i bruk, er det en tjeneste også i vår kirke, og har sin liturgi i vår gudstjenestebok, sier Haugland Byfuglien til Dagen.

Den første skriftestolen i Den norske kirke ligger i Bådeog-huset i Sandnes, og det eies og drives av Bethaniastiftelsen. Et eget skrifterom er opprettet med inngang fra gatekapellet. Her kan folk komme inn anonymt, lette sitt hjerte for tunge bører og få tilgivelse av en skriftefar som sitter i et annet rom. Det snakkes gjennom en ugjennomsiktig gitterluke i veggen.

LES OGSÅ: Første skriftestol i Den norske kirke

Skriftestol i nye kirker

– Alle nye kirker som bygges i dag burde ha en skriftestol, sa prost Ludvig Bjerkreim til Dagen i går.

Han er tilhenger av at tilgivelsen kan vises helt konkret.

– Folk kan på en synlig måte komme og bekjenne det de bærer på, og legge det av seg, understreket Bjerkreim.

– Hva mener du om at alle nye kirker bør ha en skriftestol, Haugland Byfuglien?

– Det vil i alle fall gjøre synlig en tjeneste som er av stor verdi, og som dermed kan bli aktuell for flere. Jeg er likevel usikker på om det er aktuelt eller nødvendig å ha skriftestoler i nye kirker for å løfte fram skriftemålet, svarer preses i Bispemøtet.

Ja til skriftestoler

Leder Svein Arne Lindø i Kirkerådet er positiv til at folk kan komme til et sted der de kan legge av det som tynger, og «få høre at synder tilgis fordi Jesus har gjort opp for oss».

– Jeg ser gjerne at det legges til rette for skriftestoler i våre kirker. Et skriftemål er å få tilsagn om syndenes forlatelse, noe alle mennesker trenger, sier Lindø.

Høy terskel

Han viser til at det i luthersk sammenheng ikke har vært noen tradisjon for å gjøre dette på samme måte som i den katolske kirke.

– Det har mer foregått i en ramme der en har møtt en sjelesørger ansikt til ansikt, og det har gitt nytt livsmot. Samtidig kan dette være en høy terskel for mange. Å gå til skrifte i et skrifterom kan derfor kjennes lettere. Det skal være lav terskel og kort vei for å få høre ord om tilgivelse for den som bekjenner sine synder, fremholder Svein Arne Lindø.

Luthers oppgjør

Biskop Haugland Byfuglien mener at årsaken til at det personlige skriftemålet er forsømt i Den norske kirke, henger mye sammen med reformasjonens oppgjør mot kirkens maktbruk.

– Luther avskaffet på ingen måte skriftemålet, men var sterkt kritisk til avlaten som ble fremsatt som et vilkår for tilgivelsen og absolusjonen. Det gjorde at det ikke ble en sedvane for en troendes praksis å gå til skriftemål. Dessuten fikk troen på at mennesket fikk tilgivelse også uten å bekjenne synden for en prest større plass hos folk, sier hun.

Personlig skriftemål

Svein Arne Lindø viser til at det allmenne skriftemål gjerne er en del av en gudstjeneste, og er ganske vanlig i Den norske kirkes menigheter.

– Etter min mening har dette elementer i seg fra det personlige skriftemålet, som jeg håper at det i større grad legges til rette for, sier lederen i Kirkerådet.