– Trosfrihet er nøkkelen til demokratisering i Tyrkia

Hun kjemper for 
muslimers trosfrihet i Tyrkia. Selv er hun kristen konvertitt. I dag er Mine Yildirim i Oslo for å få Stefanusprisen for arbeidet sitt.

– Vi arbeider foralles trosfrihet, for minoriteter som kristne og alevitter og for det sunnimuslimske flertallet, presisererMine Yildirim, forsker, menneskerettighetsaktivist og grunnlegger av prosjektet «Freedom of Belief Initiative», som hun driver i samarbeid medDen norske Helsingforskomite.

At sunnimuslimene er i flertall betyr nemlig ikke at de alltid har hatt trosfrihet i Tyrkia.

– Tidligere hadde Tyrkia en aggressiv, militant sekularisme. Dette rammet også flertallet, sier Yildirim via internettelefon fra hjemlandet, like før hun reiste til Norge.

Hun får prisen sammen med Aykan Erdemir, som er forsker, tidligere parlamentariker og sunnimuslim.

Trangere kår

I dagens Tyrkia er det likevel særlig de religiøse minoritetene som lider. En fersk rapport fra organisasjonenChristian Solidarity Worldwide (CSW) viser at bekymringen for menneskerettighetssituasjonen stiger blant trossamfunn, akademikere og journalister.

Rapporten slår fast at både ytringsfriheten og trosfriheten har fått trangere kår. Selvsensuren øker, og det blir stadig mindre rom for de som ytrer seg kritisk om presidentErdogans regime.

Rapporten viser at sikkerhetssituasjonen er blitt dramatisk forverret for de religiøse minoritetene, som følge av krigen i Syria og konflikten mellom den tyrkiske regjeringen og kurderne. Både alevitter, som er en gren av sjiaislam, og kristne har fått drapstrusler fra islamistiske miljøer, men de opplever at tyrkisk politi gjør for lite for å beskytte dem.

IS-trusler

– Alevittene i Tyrkia mistenkes for å ha bånd tilAssad-regimet i Syria på grunn av troen sin, sier Mine Yildirim som forklaring på at nettopp de er særlig utsatt.

Hun forteller også at kirker og synagoger måtte ha politibeskyttelse i påsken, etter atIS hadde truet med å angripe dem. Etter påskefeiringen opphørte beskyttelsen, uten at de troende føler seg sikre på at trusselen var blitt mindre.

– De vet ikke hva trusselen går ut på og er i liten grad i stand til å beskytte seg selv. De er avhengige av hjelp fra staten, sier Yildirim.

Hun forteller også at det hersker stor frustrasjon over at staten nylig har konfiskert en rekke kirker øst i landet, angivelig for å beskytte kirkene i den pågående konflikten.

Norskstøttet prosjekt

Mine Yildirim startet prosjektet «Freedom of Belief Initiative» på frivillig basis i 2011. To år senere ble Den norske Helsingforskomite med på prosjektet, og de fikk økonomisk støtte i tre år fra Det norske utenriksdepartementet. Prosjektperioden er slutt denne måneden. Nå venter de spent på svar om prosjektet blir videreført, og utvidet, slik de har søkt om.

– Vi har opplevd så stor pågang fra så mange aktører at vi ønsker å utvide med minst en ansatt til, sier Yildirim, som i 2014 arrangerte den første konferansen i Tyrkias historie der representanter fra alle landets tros- og livssynssamfunn var til stede.

En sentral del av prosjektets oppdrag er å følge med på utviklingen når det gjelder tros- og livssynsfrihet i landet. Hvert år utgir de en rapport med anbefalinger til tyrkiske myndigheter. De bidrar også med informasjon til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen,EU ogFN.

Reformer

Hun er opptatt av ikke å tegne et ensidig negativt bilde av Tyrkia.

– Det er ikke slik at alt var bedre før og verre nå. Virkeligheten er alltid mer komplisert enn som så, sier hun og understreker at det er innført viktige reformer under dagens AKP-regjering. Det har kommet enkelte forbedringer i lovverket, og regjeringen har innledet dialog med religiøse minoriteter.

– I dag har vi en mer liberal forståelse av sekularisme enn tidligere, sier hun.

Hun gleder seg også over større forståelse for betydningen av trosfrihet, både i mediene og blant politikere.

– Religionsfrihet er en nøkkel til demokratisering i Tyrkia, slår hun fast.

Historisk mistro

Samtidig er hun tydelig i den siste rapporten fra «Freedom of Belief Initiative» på at mye gjenstår før landet kan måle seg med internasjonale standarder.

Problemer med å få fritak fra obligatorisk islam-undervisning i skolen, obligatoriske id-kort med egen rubrikk for religion, samvittighetsfritak fra militære og store problemer med å få godkjent gudshus er noen av utfordringene.

Det har også vært stadige tilfeller av hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot religiøse minoriteter, uten at myndighetene gjør særlig for å stoppe det og straffe de ansvarlige.

Ikke-muslimer blir dessuten utestengt fra en rekke stillinger i det offentlige. I det militære og i politiet er de helt utestengt.

– Dette er et uttrykk for den dype, historiske mistroen mot minoriteter i det tyrkiske samfunnet, sier Yildirum, som mener at mange av dagens menneskerettighetsproblemer ofte har historiske årsaker.

Europadomstolen

En av Mine Yildirims store bekymringer er at Tyrkia ikke retter seg etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Tyrkia har blant annet tapt i saker som handler om samvittighetsnekt, religion i ID-kortene og diskriminering av alevittenes gudshus, men likevel latt være å gjennomføre endringene som de er forpliktet til.

Hun har også merket seg at den positive utviklingen som man tross alt så i en periode, tilsynelatende har stoppet opp.

– Vi har ikke sett noen nye reformer de siste årene.