«Tidlig barnehagestart har ingen effekt»

Det gjør ikke noe om du venter litt med å sende ettåringen i barnehagen, ifølge undersøkelse.

– Foreldre trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å vente med å sende barn i barnehagen, eller motsatt, sier Lars Wichstrøm, prosjektleder og professor ved NTNUs Psykologisk institutt, til Dagen.

Det viser en undersøkelse gjort av 1000 barn i Trondheim fra barna var fire år. De er født i 2003 og 2004, på en tid da barnehageutbyggingen ikke var kommet så langt som den er i dag.

– Vi så på om barnas sosiale kompetanse og atferdsvansker ble påvirket av når de begynte i barnehagen og hvor mye tid de tilbrakte der, forklarer Wichstrøm.

Ap-fallitt

Forskningen viste at det ikke hadde noen sammenheng totalt sett. Heller ikke foreldrenes utdanning eller psykiske helse påvirket konklusjonen:

– I Norge har det ingen effekt om barn starter tidlig eller sent i barnehagen, sier forskeren.

Han understreker at ulike forhold likevel kan ha forskjellig innvirkning på ulike barn.

– Noen barn kan ha nytte av å starte tidlig, mens andre har mest nytte av å være hjemme. Vi har sett på det gjennomsnittlige nivået, sier Wichstrøm.

Debatten har rast i årevis om hvor vidt det er positivt eller negativ for barnet å starte tidlig i barnehage.

Den rødgrønne regjeringen satte i gang full utbygging av barnehager, og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti kjemper fortsatt for å avskaffe kontantstøtten.

Geir Toskedal (KrF) mener at forskningsrapporten slår beina under Aps ønske om å kutte kontantstøtten og få alle i barnehage.

– Ja, jeg mener det, men det er stadig ny forskning på dette området som peker i ulike retninger. Det er klart at Aps barnehagepolitikk er litt sjablongaktig. De vil løse familiesaker med overordnet ideologi, noe vi ikke har tro på. KrF tror at familien selv vet best, og derfor bør vi beholde kontantstøtten, sier Toskedal til Dagen.

Eksperimentering

I 2012 gikk over 46.000 barn på ett år eller yngre i barnehage, men bare hver femte mor mente at barnehagen er den beste formen for tilsyn for ettåringer, ifølge SSB.

Da viste en undersøkelse gjort av Høgskolen i Volda, at halvparten av ansatte i barnehager mener at ettåringer ikke er gamle nok. En av fire ansatte mente at barna bør være minst 1,5 år.

Psykiater Sidsel Gilbert hevdet i mai at vi blir utsatt for ideologisk indoktrinering om at alle må i barnehage fra ettårsalderen.

– Det er å eksperimentere med grunnlaget for så små barns psykiske og fysiske fremtidige helse å overlate dem i fremmed gruppebasert omsorg som ikke kan gi dem den en-til-en- responsen de er avhengige av frem til de er omtrent 3 år, sa Gilbert til Aftenposten.

I samme artikkel avfeier psykologprofessor Arne Holte at tidlig debut i barnehagen ville være skadelig for barna. Han hevder at «gode barnehager har positiv effekt både på barnas psykiske og fysiske helse, også hvis barna starter tidlig i barnehagen».

Synse-debatt

Forskningen fra NTNU viser imidlertid at verken tidlig eller sen barnehagedebut totalt sett spiller noen rolle for barnets sosiale ferdigheter, som å dele, vente på tur eller trøste andre, eller atferdsvansker, som aggresjon og trass, ifølge forskning.no.

Heller ikke antall timer i barnehagen eller størrelsen på barnegruppene hadde noe å si.

Funnene vipper ikke Arbeiderpartiet så lett av pinnen i spørsmålet om kontantstøtten.

– Vi mener fremdeles at barnehagen er et godt sted for barn å vokse opp når foreldrene skal på jobb. Forskning viser at barn i barnehage har gode resultater for raskere språkutvikling og sosialisering. Den ene rapporten sier det, den andre sier noe annet. Vi må ikke dra for raske konklusjoner. Det er landsmøtet som eventuelt må endre vår politikk om dette, sier Sonja Mandt (Ap) i familie- og kulturkomiteen til Dagen.

Forsker Wichstrøm mener at debatten hittil har vært preget av mye følelser.

– Det er naturlig nok, fordi barn er det viktigste foreldre har. Samtidig har debatten vært preget av synsing og lite av konkret forskning. Man har basert seg på teorier fra andre land om hvordan en tror barnet utfolder seg og hva som er viktig for barnet. Men barnehagesystemet er ganske annerledes i Norge enn i USA, der mye av forskningen har foregått, understreker Wichstrøm.