Tar bladet fra munnen og kritiserer «Frelst»
Stephan Christiansen mener VGTV har begått et presseetisk overtramp i dokumentaren «Frelst».
I dokumentaren girRut Helen Gjævert hele Norge innblikk i sin fortid som Jesus-soldat. I den femte og siste episoden fårPaul Hockley, som lederJesus Revolution i dag, anledning til å kommentere serien og kritikken som rettes mot dem.
BAKGRUNN:Frelst?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Filmen viser en sterkt beveget mann som ber om forlatelse for at hun ikke ble ivaretatt, og for at hun opplevde ting «på den måten». Gjævert sier i en tidligere episode at saken ble viktigere enn de som var med i arméen, og at hun mistet seg selv underveis.
For stort ansvar
I et innlegg på vg.no, som også erpublisert i sin helhet på dagen.no, skriverChristiansen at troen på unge mennesker i visse tilfeller førte til at de ga unge ledere et for stort ansvar. Det var han som i sin tid grunnla Jesus Revolution sammen med kona Anne.
«For Rut Helen Gjævert ble det «litt for store sko» og jeg er lei meg for den belastningen det har medført. Det er åpenbart at vi tok inn ungdommer i vårt misjonsarbeid som hadde hatt bedre av å være i andre miljøer. Det vil imidlertid ikke si at misjonsorganisasjonen i seg selv kan karakteriseres som usunn. Det er interessant at det som for Rut Helen Gjævert var en opplevelse av å «være for mye», fikk helt andre utslag for andre,» skriver han.
Sterke påstander
Christiansen har flere ganger blitt spurt om å uttale seg, men har tidligere sagt til Dagen at han ville vente til etter at femte episode ble publisert.
Christiansen mener at VGTV har fratatt Jesus Revolution rett til samtidig imøtegåelse. «Den fire minutters lange samtalen mellom Gjævert og Hockley står knappest i forhold til de mange anklager Jesus Revolution utsettes for gjennom 88 minutter,» skriver han.
Videre mener han at dokumentaren forsøker å fremstå som en dokumentar om Gjæverts trosreiser, men opplever at hennes personlige skildring også inneholder en annen agenda. «Etter hvert som serien skrider fram, presenteres en sammenblanding av begreper og assosiasjoner. Hva er egentlig hva når Gjævert mener å kjenne seg igjen både hos mormonske misjonærer, hos en muslimsk leder som etter sigende er for dødsstraff for frafalne, og i en ung mann som har blitt utsatt for en mengde demonutdrivelser.
Fra uke til uke males et bilde av misjonsorganisasjonen Jesus Revolution som en farlig sekt gjennom bruk av stigmatiserende begrep som «avhoppere, lukket religiøst miljø, åndelig manipulasjon og maktovergrep». Sterke påstander kommer i program etter program, uten at Jesus Revolution slipper til».
Hva er normalt?
Christiansen peker i sitt innlegg på de mange som satser sine beste år på toppidrett, eller setter alt til side og jobber lange dager for et innbringende forretningsarbeid. Han mener at de lovprises for sitt engasjement, mens samme type engasjement for misjon lett blir tolket som fanatisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«At man som voksen tar avstand fra den livsstil eller det trosuttrykk man hadde som ung, hører ikke med til sjeldenhetene. Jeg vil tro at de fleste kirker i Norge har hatt ungdommer som ivret for saken for 10-15 år siden, men som nå har et distansert forhold til troen, skriver han.
Christiansen synes det er trist å tenke på at noen hadde en dårlig opplevelse da han ledet arbeidet, og siterer en misjonspioner som sa: «På min gravstein skal det stå: Jeg forsøkte i hvert fall!»
Han fortsetter med å sitere en refleksjon han selv hadde i Vårt Land i 2008. «Hva hadde alternativet vært? Å ikke starte, ikke våge, ikke satse. Da hadde vi unngått alle vanskeligheter som kommer når man begir seg ut i ukjent farvann. Men da hadde vi heller ikke kunnet se inn i øynene til hundrevis av foreldre som takker Gud for at deres ungdommer er blitt forvandlet.»
Dagen prøvde i går å kontakte Helje Solberg, redaktør i VGTV, for en kommentar til de påstandene Christiansen kommer med, men lyktes ikke i å få tak i henne.
