«Svigermonster» til besvær

Sønnen: «Pappa, hva het svigermoren til Adam?». Faren svarte: «Adam hadde nok ingen svigermor. Han bodde jo i paradis».

Gjertrud Sæter skrev Norges første doktorgrad om svigermødre. Med utgangspunkt i hvordan de fremstilles i folkediktningen, og etter intervju med 20 par ser hun på sammenhengen mellom folkediktningens fremstilling av svigermødre og de faktiske forholdene.

- Svigermor i folkediktingen er en stereotyp. Den fremstiller svigermor på en ensidig negativ måte. Som stemoren, er svigermoren alltid ond og farlig. Den sosiale virkeligheten er selvsagt mye mer sammensatt enn dette, sier hun.

- Hva er det klassiske problemet?

- Det dreier seg ofte om følelser av invadering og umyndiggjøring, og at svigermor tar styringen eller skal ha en mening om det meste. Eksempler som blir trukket frem er bestemødre som ikke respekterer foreldrenes grenser overfor barna, at barna får for mye godteri og gaver eller andre ting som gjør at de unge føler seg undergravet som foreldre.

Sæter tror mytene har et opphav i en tradisjonell, kulturell tenkning der tradisjonen var at sønnen skulle arve eiendommen, og den unge kvinnen skulle gifte seg med en arving. Svigermor hadde alt å tjene på at den kommende svigersønnen var rik.

- Kulturelt sett er forskjellen den at menns svigermødre er latterlige og dumme og kvinners svigermødre er onde og farlige, påpeker hun.

Tre-fire kaffeselskap daglig

Andreas Ruud holdt forrige uke bibeltimer på Ung Landsmøte. Uken før ladet han opp hos svigermor. Han kjenner ikke igjen det negative bildet som tegnes av svigermor i folkelitteraturen.

- Min svigermor er typen som steller i stand tre-fire kaffeselskap i løpet av en dag. I tillegg til frokost, middag og kvelds, forteller han.

Dette er ifølge Sæter en gjenkjennelig stereotype.

- Ja, dette er også en typisk stereotyp og en situasjon som blir brukt som parodi i ulike situasjoner. Den er blant annet utnyttet i en reklamefilm for osten Norvegia, forteller hun.

Forsvarsmekanisme

Ruud tror vitsingen rundt svigermorrollen kan være et forsvar for å distansere seg til det som egentlig er en god relasjon.

- Det er kanskje litt det samme som å spøke med ekteskapet. Man er litt redd for å innrømme at det er det beste i livet. Da tenker jeg på ekteskapet, men svigermor kommer høyt på listen, hun også, forteller Andreas Ruud.

Gjertrud Sæter tror heller vitsingen kan være et utløp for irritasjon.

- Hvis en mann for eksempel har problemer med en eldre kvinne, vil han risikere å bli latterliggjort, for det er ikke i samsvar med mannsidealet å ha slike problemer. Det kan nok forklare mye av hvorfor menn forteller vitser i stedet for historier om svigermor. Gjennom vitsen kan mannen få utløp for frustrasjon uten selv å risikere å virke latterlig, sier hun.

Sanne myter?

- Til slutt: Er svigermorsmytene sanne?

- Nei, mytene er ikke sanne, men det er klart at det kan forekomme at enkelte opplever ting som samsvarer med stereotypene. Og da vil man tenke på stereotypene og få bekreftelse på at svigermødre er sånn.

Sæter tror oppmerksomheten rundt mytene i mediene og folkediktningen er det som holder mytene i live.

- Det er vel på denne måten stereotyper kan leve: De får alltid næring i større eller mindre grad, enten fra hverdagen eller i mediene, slik som nå med denne artikkelen, sier hun.

DAGEN