Strid om eks– muslimsk prest

Den tidligere muslimen Massoud Fouroozandeh opplever at den danske Folkekirken undergraver misjonsarbeidet han har bygget opp innenfor dens rammer.

Særlig omdiskutert har det vært at den iranskfødte presten ikke har forutsatt at de 160 menneskene han har døpt i løpet av tre år, skulle bli medlemmer i Folkekirken.

For en drøy uke siden holdt den iranskfødte presten avskjedsgudstjeneste i Sankt Hans kirke i Odense. Det innebar et foreløpig punktum for en debatt som har gått lenge. Dagen omtalte saken i desember i fjor.

På den ene siden står de som mener at Folkekirken med sine handlinger viser at den ikke egentlig vil drive misjon. På motsatt fløy står de som mener prestens kirkesyn og dåpspraksis ikke hører hjemme i denne kirken.

Offensiv misjon

Tre år er gått siden Massoud Fouroozandeh begynte som sokne– og migrantprest. Han har blant annet arbeidet som brobygger til innvandrerkristne og prest i en kristen bevegelse for iranere med navnet Church of Love. Kritikere har ment at dette fungerer som en frikirke, mens han selv har fastholdt at det dreier seg om en misjonsbevegelse.

Diskusjonen rundt arbeidet hans har fått observatører til å snakke om kirkekamp, skriver Kristeligt Dagblad. Prestens støttespillere mener kritikerne som er på dialogsporet egentlig ønsker religiøs våpenhvile, støtte bygging av moskeer og ikke tror at dåpen er nødvendig for å bli frelst.

Pinlig sak

De som er kritiske til prestens virksomhet, mener derimot at han arbeider for en kirke som er smal og ikke gir nødvendig rom for mangfoldet den må favne.

Nå har han latt være å søke stillingen for en ny treårsperiode. Han mener innholdet i stillingen er «en direkte måte å lukke og slukke migrantarbeidet på», skriver Kristeligt Dagblad.

Avisens redaktør, Erik Bjerager, mener saken er blitt pinlig for Folkekirken og synes det må være rom for prester som Massoud Fouroozandeh.

Folkekirken må velge nysgjerrighet framfor fordommer, mener teolog Nikolaj Christensen. Han omtaler presten som en av de driftigste initiativtakerne i Folkekirken. Han mener Folkekirken bør gi rom for at Fouroozandeh ikke opererer med vanntette skott mellom sitt embete og sin pinsekarismatiske bakgrunn. Her ser Christensen muligheter for at dansk kirkelighet åpner seg for impulser fra den kristne fornyelsen i det globale sør.

Krever anstendighet

Biskop Atle Sommerfeldt i Borg understreker at han ikke kjenner til den konkrete saken fra Danmark. Prinsipielt mener han likevel det er noen poenger som er viktige å understreke med tanke på misjon overfor og dåp av mennesker som tilhører andre religioner enn den kristne. Først og fremst poengterer han at dette er helt legitimt.

– Å kalle mennesker til dåp er en del av kirkens sendelse, sier Sommerfeldt til Dagen.

Biskopen fremhever videre at retten til å skifte religion er forankret i det internasjonale menneskerettsystemet. Dessuten viser han til at Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd har stått sammen om en felles uttalelse om retten til å endre religion. Samtidig påpeker han at dette må skje på en respektfull måte.

– Vi har hatt noen beskyldninger om at man benytter dåpens mulighet som et middel for å få bli i Norge, sier Sommerfeldt.

På generelt grunnlag mener han det er viktig å møte mennesker fra andre religioner på en anstendig måte.

Ikke godtatt

Ut fra presentasjonen han får av saken, synes Sommerfeldt den omtalte dåpspraksisen vitner om manglende forståelse av hva en ordinasjon innebærer.

– Ut fra en luthersk forståelse kan man bare døpe til ett kirkesamfunn. Når man blir døpt inn i en kirke, blir man også døpt inn i den universelle kirke, men ikke omvendt, sier han.

Dersom en av prestene i Borg ville døpe mennesker uten å knytte det til medlemskap i Den norske kirke, ville det ifølge biskopen «være gjenstand for tilsyn og bindende pålegg. Han synes ikke dette er en sak der det er naturlig å tenke at kirken burde være mer fleksibel. Det ser han større rom for på andre områder:

– Fra misjonærer i muslimske land vet vi at noen lar mennesker som ikke er døpt, delta i nattverden, sier han og viser til de dramatiske følgene dåp kan få i noen slike tilfeller.

Ønsker misjonærer

Bispekollegaen i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, mener at en som vil bli døpt av en prest, og ikke vil være medlem i Den norske kirke, bør henvises videre der man finner det naturlig å bli medlem. Men han har forståelse for at noen som kommer til tro og blir døpt i Den norske kirke, med tiden kan komme til å søke seg videre til andre former for kristne fellesskap.

– Det trenger ikke å gå så lang tid heller. Det er prosesser vi er vant til å forholde oss til og bare må leve med, sier Jørgensen.

Han kjenner ikke til at det finnes norske prester med tilsvarende bakgrunn som Massoud Fouroozandeh, men viser til at det finnes prester fra andre kulturer i Den norske kirke. Han erkjenner at det vil innebære noen spenningselementer, men hilser dette velkommen.

– De som kommer igjennom og blir ordinert, er fullverdige prester i vår kirke når de kan fungere langs retningslinjene som gjelder, understreker han.

– At de er offensivt misjonerende er intet problem. Tvert imot er det en berikelse, sier Jørgensen.