Strever med å være bra nok
Prestasjonspress, sosialt press og utseendepress er noen av utfordringene unge gutter møter i dag.
Morten Holmquistforsker på konfirmantarbeid og kristent ungdomsarbeid ved Menighetsfakultetet og har startet nettsiden Ungdomsarbeid.no.
Nå skal guttene være greie og snakke om følelser, viser ny forskning
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han understreker at han ikke har satt seg tilstrekkelig inn i Overås forskning, men sier en del av funnene ser gjenkjennelige ut.
- Jeg har fulgt konfirmantarbeid som forsker og frivillig medarbeider og er også tenåringsfar. Jeg har helt klart et inntrykk av en endring i retning av noen mykere uttrykk hos gutter.
Der Overås blant annet peker på likestillingsarbeid som en årsak til endringen er Holmquist mer tilbøyelig til å nevne populærkulturens forbilder.
- Det er i hvert fall et sammensatt bilde. Ser en uttrykket til for eksempel Justin Bieber så er det mer metroseksuelt, nesten androgynt med feminine trekk.
At gutterollen er i endring kan være et gode mener ungdomsforskeren. Han er ikke skremt av gutter som snakker om følelser og viser myke sider.
- Men når det er sagt så ser jeg definitivt at gutter kan være både tøffe og harde i dag også.
Kroppspress og utseendepress er han imidlertid mer urolig for. Da Holmquist med flere gjennomførte en undersøkelse blant ungdom i 2007 kom det fram at svært mange hadde et anstrengt forhold til egen kropp. En høy prosent vegret seg for å dusje i gymtimen eller de dusjet med undertøy på. I tillegg var det svært mange som oppgav at dusjingen plagde dem på en eller annen måte.
- Det viser et komplisert forhold til kropp, også blant dem med samme kjønn. Magemusklene må være på plass for at en skal kunne være god nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et anstrengt forhold til kropp og utseende er ikke guttene alene om, mener Holmquist.
- Se bare på treningsstudioene som går så det suser. Det er et vanvittig kroppsfokus med lavkarbo og lignende. Her mener jeg virkelig at kirken og teologien har mye å ta tak i.
- Hvilket budskap har kirken til unge mennesker som lever med dette presset?
- Det er viktig å få frem at du er skapt, at du er villet. Noen vil deg. Det er jo noe vi vet og har hørt, men det å virkelig jobbe seg inn i det og eie det som en sannhet tror jeg er veldig viktig. Så må en finne en god måte å si at aktivt liv er godt for kroppen. Det er bibelsk å ære Gud ved å ta vare på kroppen som han har skapt og gitt oss. Men det må gjøres uten at det blir dette peset og denne skammen over at en ikke ser bra nok ut.
- Går de mer myke verdiene som kommer fram i Overås undersøkelse i kontrast til Bibelens ulike forbilder, eller er det rom for dette?
- Det finnes veldig sterke fortellinger om menn både i Det gamle og Det nye testamentet. Samspillet mellom Jesus og Peter er et eksempel som viser verdien av å kunne vende om når en har sviktet, og «være en mann» sånn sett, sier Holmquist.
Han tror imidlertid at vår bibellesning er farget av vår egen kulturelle hverdag. Dermed kan bibelske menn bli «oversnille» noen ganger, tror han.
- Jesus er jo himla tøff og ganske hard noen ganger. Paulus snakker om at han føk like opp i ansiktet på Kefas (Peter, journ. anm.) og han sier at de som omskjærer seg gjerne må kutte av seg kjønnsorganene. Det er jo ganske rått. Vi må ha rom for litt mer av det røffere, sier Morten Holmquist.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Andreas Gravdal er forfatter av boken «En utrolig bra bok for unge folk» og jobber nå med en bok om å være bra nok. Gravdal holder foredrag for unge mennesker over hele Norge om identitet og selvbilde. Han har lest deler av forskningsoppgaven til Overå og kjenner igjen innholdet.
- Mitt inntykk er at Overå gir et riktig bilde av slik unge tenker i dag, sier Gravdal til Velsignet Helg.
Han synes det er positivt at unge gutter setter ord på følelsene sine.
- Gutter tenker og reflekterer. Det har de alltid gjort. Men kanskje vi har blitt flinkere til å gi dem rom for å snakke om tankene sine. Jeg tror jo skolen har blitt bedre på å gi barna rom til å sette ord på tanker og følelser. Når man åpner seg og står for noe blir man også tryggere på seg selv. Og trygge ungdommer tar bedre valg i livet - det er det ingen tvil om, sier Gravdal.
Han mener det er en misforståelse at følelser er noe feminint.
- Det fins jo også jenter som synes det er vanskelig å snakke om følelser og private ting. Det er noe stereotypisk å tenke at jenter kan snakke om følelser, men at gutter ikke kan det. Min erfaring er at gutter absolutt er interessert i å snakke om følelser, men de kommer gjerne raskere til poenget.
Lik Holmqvist tror også Gravdal at forbildene i mediene har påvirket en ny generasjon.
- Idealene for gutter på 80-tallet var Rambo og Schwarzenegger. Men etter årtusenskiftet kom David Beckham. Det er et før og etter Beckham. Plutselig endret hårfrisyrene seg, gutter tok striper og brukte voks. Den metroseksuelle mannen vokste frem, utseende ble viktig, ikke bare musklene. I dag er det helt stuerent å være opptatt av utseende, sier Gravdal.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men et samfunn som legger vekt på sosial kompetanse har også sine baksider.
- Vi snakker om at det er tøft å være grei gutt, men hvordan avgjør vi hvem som er grei? Det er gjerne de som kan kommunisere godt, og som har sosial kompetanse som blir oppfattet som greie. De som ikke mestrer dette like godt kan havne utenfor, sier Gravdal.
Han tror også vektleggingen av teorikunnskap fremfor fysisk arbeid er et problem for en del unge gutter som sliter på skolen.
- Vi lever i et kunnskapssamfunn, ikke et industrisamfunn. For noen gutter er det vanskelig å finne sin plass i kunnskapssamfunnet der muskler møter tanker. Hvis man ikke mestrer teorikunnskap, hvor skal man da jobbe?
- Jeg opplever at vi har en utfordring på dette området. Alle vil jo finne verdi og mening, og hvor går den hvis man ikke mestrer teorien? Er det behov for muskler i dag når alt er styrt av roboter og maskiner?
- Vi skal ikke undervurdere verdien av fysisk arbeid. Det er en urkraft i menneske som ikke kan avskrives på grunn av likestilling. Noen har et større behov for å drive med fysisk arbeid enn andre, sier Gravdal.
