Strålende politiker-reality
TV2 treffer valgkamp-spikeren på hodet med sin realityserie der toppolitikere møter mennesker som opplever et samfunn som ikke er der for dem.
Det er ikke uvanlig å se politikere som besøker rusinstitusjoner eller asylmottak. Men i tv-serien «Prøv mitt liv», som har premiere søndag, flytter Norges toppolitikere inn hos mennesker som av ulike grunner sliter.
Det har blitt en viktig og høyst severdig serie, som løfter både reality-tv og politisk valgkamp til et nytt nivå.
Enkel og direkte
«Prøv mitt liv» presenterer seg selv som et program der politikere skal bort fra Stortinget, bort fra sine rådgivere og trygge omgivelser - og inn i virkeligheten til mennesker som av ulike grunner har det ekstra utfordrende. Når en ser de to første episodene registrerer en fort at idéen er rendyrket.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I første episode vises politikerne først i sitt rette element, på Stortingets talerstol og i politiske komiteer.
Så møter vi dem på buss eller trikk, på vei ut i usikkerheten. Et så tydelig fortellergrep gjør selvsagt at programmet står i fare for en overforenkling. Men etter de to første episodene å dømme faller ikke produsenten i den fellen på noe tidspunkt.
Serien er enkel og lite tilgjort. Staffasjen er fraværende, kameraføringen passelig kreativ men avdempet. Det som dominerer er menneskene. Politikere som lytter og spør, mennesker som forteller om sine vanskelige liv.
I god reality-stil snakker politikerne til kamera om sine refleksjoner underveis. Etter hvert blir det mange av disse refleksjonene, og de virker svært ekte og nære. Politikerne virker klare og stødige i blikket, og våger å vise at de blir berørt.
Rus og asyl
De folkevalgte vet ikke hvor de skal før de har pakket og er klare.
Det gir en ekstra spenning når vi ser disse ellers så trygge menneskene stå på gaten og lese hvor de skal tilbringe de neste dagene.
Flere av dem gir også klart uttrykk for usikkerhet og en følelse av utilpasshet.
Den som må lengst av sted er Trine Skei Grande, som bor på asylmottak i Troms. Men det er lett å se at samtlige er langt hjemmefra. Frps nestleder Per Sandberg overnatter hos narkomane Geir, og lærer at det eneste som har fungert for ham og kjæresten Rikke, nemlig små og idealistisk drevne rusinstitusjoner, legges ned i stor stil.
Knut Storberget fra Arbeiderpartiet bor hjemme hos multihandikappede Linnea som faller mellom alle stoler med sine mange deldiagnoser.
Ekte og ærlig
Det er godt å merke at den kommersielle tv-kanalen TV 2 har et åpenbart idealistisk mål med tv-serien. De vil se om et møte med vanskeligstilte mennesker kan endre politikere - og kanskje også politikken. Det er lett å bli kynisk overfor toppolitikere, men mye taler for at det faktisk er ekte når Per Sandberg innrømmer at han var skeptisk da =Oslo ble lansert.
Når han ser at det holder Geir unna kriminalitet gjør det noe med hans syn på slike tiltak.
Det er kanskje ikke tilfeldig at Sandberg er den som først er på leting etter de politiske løsningene på problemene hans nye venner sliter med. Men også de andre begynner i løpet av andre episode å gjøre seg opp tanker om hull i systemet de er ansvarlige for.
Politikk skal selvsagt ikke basere seg på følelser alene, men av og til kan en ikke forstå skjebner før en kommer på innsiden av livet deres. Trine Skei Grande sier følgende i sjette episode: «Nå har jeg sjekket de prinsippene vi jobber ut fra, opp mot virkeligheten. De fungerer ikke. Da må vi forandre systemet.» Det er en refleksjon hun deler med de andre deltakerne.
Holder mål
TV 2 har hatt en svært god idé, og etter de to første episodene å dømme holder produktet så definitivt mål. I en tid der valgkamp er blitt synonymt med overfladiske løfter og skittkasting er serien «Prøv mitt liv» noe av det mest interessante du vil se av norske politikere i høst. DAGEN
Prøv mitt liv
Ny serie fra TV2.
Premiere på TV2s hovedkanal, søndag 21.45.
Per Sandberg (FrP), Knut Storberget (Ap), Jan Tore Sanner (H), Liv Signe Navarsete (Sp), Dagrun Eriksen (Krf) og Trine Skei Grande (V) flytter inn hos mennesker som av ulike grunner opplever at samfunnet ikke er der for dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.