Stappfullt på bedehuset

Det er mai-kveld og varmt både utenfor og inne i Bedehuset i Langesund. 
For under et halvår siden var huset nær ved 
å bli solgt. I kveld er det stappfullt og det 
er ikke første gang på en vanlig onsdag.

Historien begynner senhøstes i fjor. Det er fellesmøter i Langesund, og Aina Oterholt fra den lokale pinsemenigheten lurer på om hun skal våge å fortelle soknepresten det hun mener Gud har sagt hun skal si til ham. På et bønnemøte havner de ved siden av hverandre, og Aina tar mot til seg.

– Jeg fortalte at jeg hadde hørt Gud si at bedehuset ikke måtte selges. Han sa at det på ny skulle bli et bønnens hus, at det ville komme mange mennesker og at det skulle skje under der.

Sokneprest Jan Terje Hanssen blir svært overrasket.

– Hun kunne ikke vite at det var et sterkt press i menighetsrådet for å selge bedehuset, som kun ble brukt av en bønnegruppe og av Bamble kommune. Jeg var en av få som holdt igjen, forteller Hanssen.

Redding og Rita

Kort etter skjer det to ting: Jan Terje Hanssen med deler av staben i Langesund menighet drar til vekkelsesmenighetenBethel i Redding, California og kommer oppløftet tilbake. I stedet for å selge bedehuset, blir det pusset opp og på nyåret inviterer menigheten til onsdagsmøter der. I det første møtet forteller staben fra USA. 70 mennesker kommer, og atmosfæren er sterk, forteller Hanssen.

Rett før jul blir soknepresten tilkalt til en kvinne på sykehuset i Skien. Det er Rita Edvardsen (56) som gledesstrålende forteller sin historie. I lang tid har hun hatt en ondartet svulst på hjernen, men fire måneder tidligere hadde legene oppdaget at hun også har lungekreft, som er langt mer hissig og alvorlig. Parallelt fikk broren samme diagnose og dør etter to måneder. Rita var nyoperert for lungekreften da hun deltok i brorens begravelse.

Ut av koma

Livet var tungt, og verre skulle det bli. Det viste seg nemlig at Rita ikke tålte cellegiften som skulle ta knekken på de siste kreftcellene i lungene. Hun forteller at hun gikk i koma og var på vei inn i døden. Barna hennes ble tilkalt for å ta farvel.

– Så skjer det noe uforklarlig. Barna mine har fortalt at jeg begynner å snakke på min barndoms Moi-dialekt. Først som et barn, men så slår jeg øynene opp og spør etter presten. Jeg var ingen kristen før dette skjedde, men nå ville jeg snakke med Jan Terje Hanssen, som jeg knapt visste hvem var. Jeg snakket bare om Jesus, forteller de. Kort sagt gikk jeg inn i koma uten en tro og kom ut som kristen, smiler Rita, som plutselig fant seg selv stående på gulvet med løftede hender.

– Jeg som ikke kunne gå uten hjelp, åpner døra og vandrer ut på gangen, syngende på kristne sanger jeg egentlig ikke kan.

Hun forteller at personalet tror ikke sine egne øyne, men omfavner og gleder seg med henne. Enkelte kaller henne spøkefullt for Lasarus, forteller hun.

Dagen har vært i kontakt med overlege Frode Tinderholt ved Sykehuset Telemark etter at Rita har fritatt ham for taushetsplikten. Han bekrefter at hun fikk alvorlige bivirkninger av cellegiften og var kritisk syk. Da de fant den rette behandlingsmåten, ble hun frisk.

– Det var et dramatisk tilfelle, men ikke unikt, sier Tinderholt til Dagen.

Helbredet

Ifølge Rita Edvardsen ble hun helbredet også. Restene av lungekreften var helt borte da hun kom til neste kontroll. Ikke et arr er tilbake, forteller hun.

Langsomt ble hun sterkere, og på det andre onsdagsmøtet på bedehuset var Rita på plass og fortalte sin historie. Nok en gang var huset fullt og vel så det.

Åpne for Gud

Sokneprest Jan Terje Hanssen er fortsatt forundret over tilstrømningen til bedehuset.

– Vi har ikke brukt fem øre på annonser - likevel har det vært fullt hver gang. Og vi får stadig meldinger om at mennesker er blitt frelst, vendt tilbake til Gud eller blitt helbredet. Folk kommer fra hele Grenland, fra alle aldersgrupper og samfunnslag. I april kom en gruppe fra IMI-Kirken i Stavanger for å se hva som skjer.

– Hva er det som skjer?

– Jeg vet ikke stort mer enn at det er blitt liv på bedehuset, akkurat som Aina fra pinsemenigheten sa. Når Gud velsigner våre samlinger, tror jeg det har med at vi har lagt vekk programmene og er åpne for hva han vil gjøre. Dette er ikke stedet for store predikanter og lange taler. Derimot har vi fokus på lovsang, vitnesbyrd og forbønn. I dette merker vi at Guds nærvær kommer.

Rune Edvardsen

En tverrkirkelig styringsgruppe står nå for onsdagssamlingene på bedehuset. Når Dagen besøker Langesund, er Rita Edvardsen nok en gang på podiet, men denne gang sammen med evangelistRune Edvardsen, som hun er i slekt med.

– Jeg ogAril Edvardsen var søskenbarn, og Rune og jeg var mye sammen som barn. I mange år hadde vi ikke kontakt, men for ikke lenge siden fant vi hverandre på Facebook. Nå ville jeg han skulle høre hva som har skjedd meg.

Rita har flere gode nyheter å dele med slektningen og forsamlingen.

– Svulsten i hjernen har kapslet seg inn og gjør ikke mer ugagn. Nok et bønnesvar, sier hun. Forsamlingen svarer med applaus. Rune svarer med å invitere henne tilSarons Dal.

– Jeg visste du var syk, men trodde vel knapt jeg skulle få høre et vitnesbyrd som dette. Nå må vi samarbeide, sier Rune.

Fortsetter

Når Dagen forlater møtet etter drøye to timer, er det fortsatt mennesker i bønn og forbønn, småpraten summer lavt rundt bordene og noen henter seg en ny kaffekopp.

– Bedehuset er virkelig blitt et bønnens hus igjen. Hvor det bærer vet bare Gud, sier Jan Terje Hanssen.