Solberg: Hatet er blitt mer intenst

Statsminister Erna Solberg (H) vil bidra til å holde liv i historien om holocaust. Hun bekymrer seg over at hatet blir mer intenst.

Etter å ha stablet på beina en ny regjering uten Frp, og mens nye statsråder solte seg i blitslys på nye kontorer, brukte Solberg fredag ettermiddag til å besøkte Holocaust-senteret på Bygdøy. Der møtte hun folk som overlevde forsøket på å utrydde jødene og romfolket og deres etterkommere.

– For meg er dette ekstremt viktig. Jo lenger tid det går, jo viktigere er det at vi holder i hevd disse historiene. For det blir færre og færre som selv kan fortelle dem. Dette er det moderne Europas største skamplett, sier Solberg til NTB.

Mandag deltar hun på markeringen i Polen, på dagen 75 år etter at sovjetiske soldater frigjorde konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Også kronprins Haakon deltar.

– Det blir gripende, krevende og vanskelig. Jeg skjønner veldig godt de av dere som har sagt dere aldri har vært der. Det er så vanskelig å tenke på den historien. Men det er utrolig viktig at den fortelles, sa Solberg til de norske overlevende.

Flere av dem hun møtte, klarte å flykte i siste liten, bare timer før politiet kom på døra for å hente dem og sende dem til konsentrasjonsleirene med det tyske troppetransport skipet Donau.

Vet ikke om vi lærer

Siegmund Korn var blant dem. Han bodde på Nina Hasvoll Meyers barnehjem i Oslo, men de ble varslet om hva som var i gjære. To timer før politiet banket på døra 26. november 1942, listet 13-åringen seg ned kjøkkentrappen i sokkelesten og flyktet til Sverige. 14 barn ble berget.

Han syns det er bra at historien holdes ved like.

– Men om folk lærer av det, det vet jeg ikke, sier 90-åringen i dag.

– Det er en kamp vi må kjempe hele tiden, mener Solberg.

– Antisemittismen vokser, frykten for andre vokser, rasismen. Det er egentlig ikke mer fremmedfrykt i Norge enn før, men i den gruppen som har det, virker det som hatet er større og mer intenst, fortsetter hun.

Romfolkets skjebne

Blant dem Solberg møtte var også artisten Raya Bielenberg (85), med datter og barnebarn. Raya, som omtaler seg selv som sigøyner, bodde i Kursk i Russland under krigen og husker hvordan en venninne og naboer ble hengt av nazistene på gaten utenfor vinduet hennes i 1942.

– Jeg glemmer det aldri. Vi må aldri glemme! utbryter hun igjen og igjen.

Selv mistet hun moren allerede som ettåring, da lokale bønder angrep en romleir i det som var Sovjetunionen. For hatet mot romfolket har vært utbredt og eksistert lenge, akkurat som hatet mot jødene.

Flere hundre tusen romfolk ble utryddet enten i konsentrasjonsleirene eller massakrert i landsbyene der de bodde under andre verdenskrig.

På spørsmål om vi kjenner godt nok til romfolkets skjebne under krigen, svarer Solberg at hun selv lærte om det på skolen og tror det er kjent.

– Men det vi ikke kjente godt nok til, var norske myndigheters historie før okkupasjonen. Jeg har offisielt beklaget at vi fratok folk statsborgerskap og sendte dem ut i Europa. Så endte de opp i denne drapsmaskinen.