Slik kan den nye regjeringen bli
Det gjenstår fortsatt knallharde forhandlinger, men stadig mer tyder på at KrF, Venstre og Høyre kommer til å danne en ny regjering i midten av oktober. Hvordan vil den se ut? Magazinet tipper utfallet.
Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) Bondevik ligger best an i kappløpet om å bli statsminister. Han har den største folkelige støtten. Venstres inntreden i regjeringsforhandlingene gjør det også trolig lettere for KrF å kreve statsministerposten. Sentrumskameratene i Sponheims parti støtter Bondeviks kandidatur. Det at Bondevik har erfaring både som statsminister og statsråd i tidligere regjeringer taler også til hans fordel. Hans opponent Jan Petersen har ingen slik erfaring. Det blir i så fall andre gang Bondevik blir statsmininister. I perioden 1997-2000 ledet han sentrumsregjeringen bestående av KrF, Venstre og Senterpartiet, en av de regjeringene i historien med svakest parlamentarisk grunnlag.
Utenriksminister Jan Petersen (H) Hvis Bondevik blir statsminister, er Høyre-leder Jan Petersen selvskreven som utenriksminister. Det er den nest mest prestisjetunge posten i en regjering. Utenrikspolitikk er det feltet Petersen behersker best. I forrige Storting satt han som medlem av utenrikskomitéen. Dersom KrF får statsministeren, er det sannsynlig at Høyre vil kreve å få ti av de 19 statsrådspostene i regjeringen.
Finansminister Per Kristian Foss (H) På denne posten vil det være nærmest umulig å komme utenom Høyres finanspolitiske talsmann Per Kristian Foss. Oslo-representanten er kanskje partiets beste TV-debattant og det vil nok komme godt med i den rollen som er en av regjeringens mest mediefokuserte. Som finanspolitisk talsmann har Foss profilert Høyres skattekuttforslag. I statsrådsstolen blir det hans oppgave å forsvare de budsjettkompromissene han må inngå med de langt mindre kuttvillige sentrumspartiene.
Kirke-, utdannings og forskningsminister Inge Lønning (H) Teologiprofessoren er Høyres klare førstevalg som ansvarlig for kirke- og utdanningsdepartementet. Med han i statsrådsstolen kan det ligge an til betydelige reformer i skole-Norge, blant annet når det gjelder friskoler. I kirkepolitikken har Lønning lagt vekt på kirkens selvråderett. Det eneste som kan hindre ham i å få denne posten, er at KrF og Venstre går sterkt imot det. I de partiene er Lønnings kandidatur omstridt. Det har også blitt fremsatt forslag om å dele dette departementet i en kirkedel og en utdanningsdel. Hvis det blir resultatet av regjeringsforhandlingene vil det være naturlig at KrF får kirke statsråden.
Kulturminister Rune Bratseth (KrF) Kjendiser uten grundig politisk erfaring har blitt tatt inn i regjeringer tidligere. Gro Harlem Brundland var blant de første som benyttet seg av dette, da hun hentet inn den kjente artisten Åse Kleveland som kulturminister. Partifellen Jagland fulgte opp med å gi justisministerposten til krimforfatteren Anne Holt. Sistnevnte var ikke en gang medlem av Ap da hun fikk telefonen fra den kommende statsministeren. Slik sett stiller Rosenborgs sportsdirektør Rune Bratseth sterkere. Hans KrF-engasjement er kjent gjennom flere år. Det vil vel ikke være feil å kalle ham for en av KrFs fremste kjendiser. Rosenborg-topper har vært ettertraktede statsrådsemner også tidligere. Thorbjørn Jagland tilbød selveste Nils Arne Eggen en ministerpost da han forberedte sin regjeringskabal i 1996. Men Eggen sa nei. Hva vil Bratseth si til et eventuelt tilbud fra Bondevik? Kulturministeren er også idrettsminister. I de siste årene har kulturpolitikere vært så og si enerådende på denne statsrådsposten. Kanskje kan det nå være duket for en profilert idrettspersonlighet?
Næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) Det bedriftsvennlige partiet Høyre vil sette mye inn på å få hånd om sentrale departementer som har med utviklingen av norsk forretningsliv og handel å gjøre. Her er næringsdepartementet det viktigste. Pinsevennen Gabrielsen fra Sørlandet har sittet to perioder på Stortinget. Han er selv bedriftsleder og har god innsikt i hvilke utfordringer norsk næringsliv står overfor. De siste fire årene har han vært Høyres næringspolitisk talsmann. Blir posisjonen som næringsminister neste steg på karrierestigen?
Menneskerettighets- og utviklingsminister
Janne Haaland Matlary (KrF) Det var Bondevik-regjeringen som fikk lagt menneskerettighetspørsmål inn under det som den gang kun het bistandsdepartementet. Slik fikk det da heller beskjedne departementet oppgradert sin status. KrF vil ventelig ønske å fortsette arbeidet med å prege innholdet i dette departementet. Da kan Janne Haaland Matlary være en god kandidat. Katolske Haaland Matlary er kjent for sitt engasjement i spørsmål omkring menneskerettigheter. I den forrige Bondevik-regjeringen var hun statssekretær i utenriksdepartementet. Den gangen samarbeidet hun nært med den profilerte og populære utenriksministeren Knut Wollebæk.
Miljøvernminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) Frafjord Johnson var en engasjert menneskerettighets- og bistandsminister i Bondevik-regjeringen. Men hun stilte ikke til gjenvalg til Stortinget denne gangen. Det er imidlertid en kjent sak at Bondevik gjerne vil ha med seg Frafjord Johnson i regjeringen også denne gangen. Kanskje kan det åpne seg en mulighet i miljøverndepartementet?
Kommunalminister Einar Steensnæs (KrF) Steensnæs har regjeringserfaring fra Syseregjeringen i 1989-90. Den gang var han kirke- og utdanningsminister. I forrige Bondevik-regjering ble Steensnæs sittende igjen i Stortinget som parlamentarisk leder. Nå kan det være hans tur til å få en sentral taburett. I så fall blir det et åpent spørsmål hvem som tar over vervet som leder for KrFs stortingsgruppe. Et aktuelt navn er Jon Lilletun som var kirke- og utdanningsminister sist KrF var i regjering. Denne gangen kan det bli hans oppgave å holde skansen på Stortinget.
Landbruksminister Guro Fjellanger (V) Vi går ut fra at Venstre vil få to statsråder i den nye regjeringen. Det er i tilfelle godt betalt for et parti som havnet under sperregrensen ved valget og bare har to representanter på Stortinget. Guro Fjellanger er tidligere nestleder i Nei til EU. Hun var miljøvernminister i den forrige Bondevik-regjeringen og var en av partiets mest profilerte statsråder. Kanskje kan det bli et comeback i regjeringen for Fjellanger?
Fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) Hvis Høyre får denne statsrådsposten, kan Svein Ludvigsen være et hett tips. Det har lenge vært tradisjon at fiskeriministrene skal komme fra Nord-Norge. Ludvigsen har representert Troms Høyre på Stortinget i hele tolv år. Denne gangen tok han ikke gjenvalg, men han kan være regjeringsaktuell likevel.
Justisminister Odd Einar Dørum (V) Venstre har gjort det klart at Dørum skal bli statsråd dersom det blir aktuelt for partiet å gå inn i regjeringen. Dørum gjorde en god jobb i den forrige sentrumsregjeringen både som samferdselsminister og justisminister. Mange vil mene at Dørum fortjener et comeback i sistnevnte departement. Forrige gang var Dørum en populær justisminister, ikke minst i politiet.
Sosialminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF) KrF-lederen skal inn i regjeringen. Det synes helt klart. Spørsmålet er bare i hvilket departement. I forrige Bondevik-regjering hadde hun ansvaret for Barne- og familiedepartementet og hadde betydelig suksess med innføringen av kontantstøtten. Nå får hun ventelig nye utfordringer. Sosialdepartementet er en av regjeringens tunge poster og vil bli en skikkelig utfordring for Svarstad Haugland.
Forsvarsminister Ingvald Godal (H) Godal har vært den sentrale forsvarspolitikeren i Høyre. Han har arbeidet målrettet og seriøst med forsvarsspørsmål i Stortinget i en årrekke. I lys av den spente internasjonale situasjonen kan dette bli en mer sentral statsrådspost enn det mange har forestilt seg. Dessuten står det norske forsvaret overfor store omstillinger som vil gjøre denne statsrådjobben enda mer krevende.
Helseminister Kristin Krohn Devold (H) Hun er Høyres mest profilerte kvinnelige politiker for tiden og bør være rimelig sikker på statsrådspost. Det eneste som muligens kan være til hinder, er at også den viktige rollen som Høyres parlamentariske leder i Stortinget må fylles av en erfaren politiker. Kristin Krohn Devold har sittet som leder for justiskomiteen i Stortinget og kan være aktuell også som justisminister.
Samferdselsminister Oddvard Nilsen (H) Samferdselsministre kommer gjerne fra Vestlandet. Det skjer også trolig i den kommende regjeringen. Oddvar Nilsen har tjenestegjort to perioder i samferdselskomitéen. De siste fire årene har han vært komiteen leder. Derfor blir det vanskelig å komme utenom Nilsen når vervet som samferdselsminister skal fordeles.
Administrasjonsminister Kaci Kullman Five (H) Det kan være duket for et comeback for den tidligere Høyre-lederen Kullman Five. Hun er en av de få aktuelle Høyre-kandidatene som har regjeringserfaring. Kaci Kullman Five satt som handelsminister i Syse-regjeringen fra 1989-90. Hun forlot rikspolitikken etter det forsmedelige valgnederlaget i 1993. Siden har hun arbeidet i det private næringsliv, nå sist som konserndirektør hos Kjell Inge Røkke i Aker RGI. Offentlig sektor står foran betydelig omstilling. Som administrasjonsminister vil hun få bruk for all sin politiske kløkt.
Barne- og familieminister Anita Apelthun Sæle (KrF) Det blir i tilfelle en utnevnelse som vil utløse ramaskrik i visse kretser. Men på den annen side er Anita Apelthun Sæle en av KrFs mest profilerte politikere, selv om hun også er omstridt i enkelte miljøer. Dette blir hennes tredje periode på Stortinget og hun kan være moden for større oppgaver nå.
Olje- og energiminister Kristin Clemet (H) Det kan være duket for comeback også for en av de andre markerte kvinnelige Høyre-politikerne fra Syse-regjeringen. Kristin Clemet var Arbeids- og administrasjonsminister den gangen. Siden 1997 har hun vært viseadministrerende direktør i NHO. Det kan være god ballast å ta med seg inn i en eventuell posisjon som olje- og energiminister.
Vebjørn K. Selbekk
Per Ole Aalberg
