- Skjegglengde er religionsfrihet
En arbeidsgiver kan ikke avgjøre hvor langt skjegg en ansatt skal ha når skjegglengden er begrunnet i religion. Det slår Likestillings- og diskrimineringsombudet fast.
Avgjørelsen har falt etter at et selskap innenfor sikkerhetsbransjen er klaget inn for ombudet.
Av sakspapirene framgår det at saken handler om en mann som gikk på kurs for å bli sikkerhetskontrollør. Mannen tilhørte en spesiell retning innen islam, hvor det ikke er tillatt å ha kortere skjegg enn en knyttneve.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«På bakgrunn av mannens skjegg endret arbeidsgiver sitt uniformsreglement fra skjegg må være velpleiet til skjegg må være kort og velpleiet,» heter det saksdokumentene Dagen har innhentet hos ombudet.
Selskapet innskjerpet uniformsreglementet, og mannen fikk ikke fortsette i selskapet etter at de nye reglene ble innført.
«Ekstremist»
Den aktuelle arbeidsgiveren viste til at de ønsket at sine ansatte skulle se velpleiet ut, og at skjegget til mannen brøt med denne mannen. Arbeidsgiver uttalte også at de hadde fått tilbakemelding fra kunder som mente at mannen så ut som en ekstremist å grunn av skjegget. Mannen fikk ikke fortsette i jobben etter endt kursing.
Likestillings- og diskrimineringsombundet mener mannen er beskyttet av diskrimineringslovens paragraf 4, som forbyr diskriminering på grunn av religion.
Ombudet fant at siden mannen hadde anlagt skjegget av religiøse årsaker, var det beskyttet av diskrimineringslovens forbud mot diskriminering på grunn av religion.
Ombudet kunne heller ikke se at arbeidsgiver hadde sannsynliggjort at et krav om kort skjegg var saklig og nødvendig.
Ombudet konkluderer derfor med at uniformsreglementet var i strid med forbudet, og at mannen var blitt diskriminert da arbeidsgiver valgte å legge vekt på reglementet og han ikke fikk fortsette i jobben.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lot det gro
I ombudets vedtak, datert 24. oktober 2013, heter det at mannen oppfattet sitt skjegg som «særdeles velpleiet». Han mener seg derfor er diskriminert på grunn av religion. Dette avviser arbeidsgiver, som sier at selskapet har flere ansatte fra Pakistan som er glattbarberte.
«På intervjuet hadde A et kort og velfrisert skjegg, men lot det gro helt uten klipp i hele ansiktet. Han ble konfrontert med dette mens han fortsatt gikk på sikkerhetsskolen, men avviste at han kunne etterkomme bedriftens krav. Dette var et problem for arbeidsgiver. Arbeidsgiver viser til at det eksisterer en klar enighet mellom de tillitsvalgte i fagforeningene NAF, Parat og bedriften om nødvendigheten av et uniformsreglement som regulerer størrelse på skjegg,» framgår det av vedtaket.
Rett til å uttrykke seg
Vedtaket, som er signert likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, legger til grunn at «det å bære skjegg som ikke klippes kortere enn en knyttneve, omfattes av retten til å gi uttrykk for sin religion».
Ørstavik skriver at selskapets nye uniformsreglement dermed begrenser «enkelte religiøse mannlige ansattes rett til å gi uttrykk for sin religion. »
Hun ber arbeidsgiver gå tilbake til uniformsreglement som gjaldt før endringen ble gjort i februar fjor.
Her kan du lese hele avgjørelsen fra Likestillingsombudet
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dagen
Slik er loven
«Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.
Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.
Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd.
Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.
Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her.»
§ 4 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.
