Skal granske teologien i trosopplæring

Menighetsfakultetet skal undersøke hva slags teologi og hvilke bibeltekster som blir presenter for barn og unge.

Menighetsfakultetet har fått i oppdrag å kartlegge og evaluere trosopplæringen iDen norske kirke. De har allerede levert en rapport og varsler flere. En rapport skal handle om hva slags teologi som blir brukt og skapt i trosopplæringen og en annen om hvilke bibeltekster som er i bruk, og hva barn og unge lærer i møte med disse tekstene.

– Vi skal observere og prøve å forstå hva slags teologi og kristne tolkninger det er som blir skapt i møtet mellom ansatte, barn og unge, sier Morten Holmqvist, som leder evalueringen.

Flaggskip

Trosopplæringen har blitt Den norske kirkes flaggskip. De siste ti årene har det blitt satset enormt på tilbud til barn og unge. Årlig får kirken 300 millioner til trosopplæring over statsbudsjettet. Før statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt, rykket også kirken ut og krevde enda mer penger.

– Hvis man tenker teologi som tolkning så er tolkning i bevegelse. Vi skal prøve å forstå hvordan teologien endrer seg, hva slags teologi er det som blir fokusert på.

I forrige uke sa prostTrond Bakkevig i Vestre Aker at han mener dagens trosopplæring ikke alltid er god nok:

– Det varierer veldig. Den er god en del steder, så kan det gjøres adskillig bedre andre steder. Det jeg er redd for er at vi har prioritert en form for trosopplæring som er mer orientert mot kultur, sier Bakkevig.

1. september kom det også nye tall som viser at over 5.000 medlemmer har forlatt Den norske kirke - bare i Oslo.

– Dette dreier seg om mange midler og mange stillinger som preger kirken, det er kjempeviktig å forstå disse prosessene, sier Holmqvist.

– Vi går i dybden med et aksjonsforskningsprosjekt, hvor vi skal prøve å generere kunnskap ut fra det som kan gi bedre trosopplæring.

Stor reform

Stortinget vedtok reform av Den norske kirkes trosopplæring i 2003. Den skal gi alle barn som er døpt 315 timer til trosopplæring fra fødsel til fylte 18 år.

Målet med forskningen på Menighetsfakultetet er å få ny kunnskap om hvordan disse prosessene foregår, hva slags teologi som blir produsert og hvilke tekster som er i bruk.

Forskningen skal pågå i tre år og er en del av Kirkerådets evaluering av trosopplæringsreformen. Morten Holmqvist leder prosjektet sammen med prosjektlederne Heid Leganger-Krogstad og Tron Fagermoen.

Faglig ensomme

En tredje rapport skal handle om hvordan samarbeidet om 
trosopplæringen i menighetene fungerer.

– De som er ansatt for å drive med trosopplæring oppgir høy grad av tilfredshet. Men i noen intervjuer kommer det frem et mer sammensatt bilde. Flere opplever seg ensomme faglig. Dette er en svær reform, der presten skal inn, kantor skal inn, kirketjeneren bidrar med praktiske ting og det skorter noen ganger litt på det tverrfaglige samarbeidet. Det kan være en utfordring å jobbe på tvers og å oppleve at man eier aktiviteten sammen, sier Holmqvist.

Tidligere rapporter

Det har blitt laget en rekke rapporter tidligere om hvordan trosopplæringen fungerer. En rapport fra Menighetsfakultetet i 2015 slo fast at ansatte ofte mangler tilstrekkelig kompetanse og føler seg alene i arbeidet.

En Kifo-rap­por­t fra 2014 viser blant annet at tro­s­opp­læ­rings­til­tak stag­ne­rer etter en tid, og at bredde­til­tak lyk­kes bedre på mind­re ste­der.