– Skal du ha permanent opphold, må du jobbe for det

Høyres Ingjerd Schou er klar på at innstramminger og integrasjonstiltak må gå hånd i hånd.

– De som skal ut, skal raskt ut. De som skal inn, skal raskere komme i arbeid og få tak over hodet, sier Ingjerd Schou, Høyres asyl- og innvandringspolitiske talskvinne på Stortinget.

Mens folket sulter i Syria og flyktninger tas imot i Europa, venter regjeringspartiet spent på om de får gjennomslag for Høyre og Frps 40 små og store innstrammingsforslag på asylfeltet. Forslagene kom etter at 161 av 169 stortingsrepresentanter ble enige om en asylavtale i november. I fjor søkte over 31.000 personer asyl i Norge i fjor.

– Det er ganske sammensatt avtale om å få til integrering og en annen type organisering av ankomstmottak, sier Schou.

Listhaugs høringsnotat får imidlertid kritikk for ikke å komme med forslag til integrering, bare innstramminger som skal virke avskrekkende.

– Det er nødvendig også å ha innstramming. Det er mange som søker lykken og mange som vil forbedre livet sitt, men det er altså ikke de vi skal ta i mot. Vi skal ta i mot dem som har reelt sett behov for beskyttelse, sier Schou.

Hun understreker at det viktigste integrasjonsarbeidet skjer lokalt i kommunene, og at det er dit midler må kanaliseres for å skaffe bolig, språkopplæring og jobb.

– Så fort folk kommer i arbeid og begynner å betale skatt, er dette faktisk et plussregnskap.

Trenger mangfold

Selv var Schou nylig på Råde ankomstsenter i Østfold der flyktningene tas i mot før de sendes videre til asylmottak. Hun opplever at flyktningene er opptatt av én ting utenom beskyttelse - å klare seg selv.

– Da bør kommunen, lokalt næringsliv og frivillige i langt større grad slå pjaltene sammen og samarbeide for å få folk raskere ut i arbeid og gi dem tak over hodet. Det forutsetter at vi sentralt legger et grunnlag som gjør at kommune tør si ja. Det koster jo med skole, helsetjenester og midlertidig husvære.

Schou er optimistisk for integrasjonen av flyktningene og setter sin lit til alle de frivillige som bistår i å hjelpe.

– Vi har også en god tilvekst av sosiale arbeidsgivere som tar inn folk og lar dem lære språk samtidig som de er i arbeid. For Høyre er mangfold et kvalitetstegn. Vi trenger det og har godt av det. Dessuten trenger det norske arbeidsmarkedet flere hender, sier hun og skynder seg å legge til:

– Det betyr ikke at vi skal kaste norske verdier på båten. Norsk kultur, norske spilleregler og lovgivning gjelder for dem som kommer. Ønsker de ikke å være en del av dette, så er jeg helt sikker på at de finner andre land å reise til, sier Høyre-politikeren.

Forrige uke foreslo Frode Forfang, sjef for Utlendingsdirektoratet (UDI), å avvikle asylinstituttet og innføre kvoteordninger. Schou vil ikke svare helt på det, men viser til at Stortinget er enig om en gjennomgang av internasjonale forpliktelser. Spørsmålet er om de andre europeiske landene er interesserte i det samme.

Tveegget sverd

Permanent opphold i Norge vil bli vanskelige å oppnå med innstrammingsforslagene. Det blir krav om test i norsk muntlig og samfunnskunnskap, og søkeren må ha vært selvforsørget de siste tre årene. For å få familiegjenforening kreves det fire års arbeid eller utdanning i Norge først. ­Kravene har møtt sterk kritikk fra flere hold.

– Jeg tenker at den type krav og strenghet sier noe om at skal du ha permanent opphold, må du jobbe­ for saken. Det betyr ikke at vi ­hiver deg ut, sier Schou.

– Hvordan skal dere oppmuntre folk til å bli integrert den perioden de er her, om de er usikre på å få bli her på sikt?

– Jeg tror ikke folk vil ha store valget om de skal bli integrert, ­fordi kravene til at du skal komme i arbeid og lære norsk vil bli mer designet og strammet til. Men midlertidighet er et tveegget sverd. Jeg tenker det er et signal om at «blir det fred i landet ditt, reiser du tilbake». Å få permanent opphold skal henge høyere. Du kan ikke tro at du kan komme hit og ikke jobbe selv for å bli en del av det norske samfunnet, sikre at familien kommer etter og sikre forutsigbarhet for framtiden. Det er å vise folk respekt.

Verdiintegrasjon

Under Høyres Eurokonferanse på lørdag snakket hun fra scenen om asylutfordringene sammen med Jan-Paul Brekke, forsker og leder for Ipsos MMI. Brekke pekte på at det må være balanse mellom den idealistiske mottaksviljen og den realistiske mottaksevnen i landet. Han advarte mot at det er en «risikosport» å bare kjøre på med avskrekkende innstramminger, fordi det kan skape problemer fram i tid.

Videre pekte Brekke på at strenge krav kan føre til parallellsamfunn, noe han mener kan være skumlere enn at velferdsstaten overbelastes.

– Verdiintegrasjon er viktig. Når folk ikke klarer å få statsborgerskap og ikke greier testene, gir de opp. Men permanent opphold kan være en gulrot for at folk blir her, sa Brekke.

Han mener at forholdet mellom Tyrkia og EU er en nøkkel for flyktningstrømmen, særlig for flyktninger fra Syria. Schou mener at den beste løsningen er at det blir fred i Syria slik at folk vil reise tilbake.

– Det å kanalisere alle som har reist ut fra Syria til nabolandene videre oppover i Europa er ikke en løsning. Det folk vil er å komme tilbake til sin egen lille hvitveisflekk, tilbake til et land de har røtter slekt. Inntil da må vi bidra med hjelp i nærområdene, sier Schou til Dagen.

Hun peker på asylavtalens punkt å opprette SOS Barnebyer i Afghanistan, Tyrkia og Syria for enslige mindreårige asylsøkere. Hun mener det kan være en god løsning, slik det har blitt gjort i tidligere kriger og kriseområder.

– Ikke for å hindre barn og unge mennesker i å komme til vårt land, men fordi det er en fare for flukt. Det å sende ut barna våre på ferd i Europa alene, for så å komme etter som familie, er en helt uholdbar situasjon. Da må vi se om vi kan organisere dette på annen måte også i nærområdene.

Schengen trues

Schou mener at både Schengen-avtalen og Dublin-samarbeidet er satt ut av spill, om enn midlertidig.

– Hva er største utfordringer med immigrasjonen fremover?

– Det viktige er at Norge sammen med andre norske og nordeuropeiske land har grensekontroll og krav til hvem som søker beskyttelse og ikke. Nå må vi sørge for at innstrammingstiltak følges, og samtidig ha blikk for de som faktisk trenger asyl. Så må det bli raskere gjennomstrømming på mottakene for dem som har fått opphold, sier Høyres asyl- og innvandringspolitisk talskvinne.